NO

Kalkmørtel: tetthet, sammensetning, bruk og egenskaper

Til mur- og pussarbeid brukes forskjellige kalkbaserte mørtler. Kalkmørtel verdsettes for plastisiteten, den enkle påføringen og dampåpenheten, men har vanligvis lavere styrke og fuktbestandighet enn sement- og kalksementmørtler.

Kalkmørtel brukes hovedsakelig til pussing av betong-, tegl- og treoverflater både innvendig og utvendig. Slike mørtler er svært plastiske, har god vedheft til alle typer underlag og er svært holdbare under tørre forhold.

Tabell over kalkmørtelens tetthet

Kalkmørtelens vekt avhenger ikke bare av bestanddelene, men også av fuktigheten og tilslagets kornstørrelse. Dette byggematerialet har en komplisert struktur, og vekten er derfor vanskelig å beregne uten spesialutstyr. Når man kjenner kalkmørtelens tetthet, som ligger på 1,7–1,9 g/cm³, kan man imidlertid beregne vekten av 1 m³ kalkmørtel. Tabellen nedenfor viser den beregnede vekten av 1 kubikkmeter kalkmørtel i ulike målesystemer.

Kalkmørtelens tetthet i ulike måleenheter
Materiale Tetthet (t/m³) Vekt av 1 m³ (kg)
Kalkmørtel Fra 1,7 til 1,9 Fra 1700 til 1900

Kalkmørtelens sammensetning og bruk

Kalkmørtel består av en blanding av vann og lesket kalk. Avhengig av byggearbeidet kan sement tilsettes i nødvendige mengder og blandingsforhold. Materialet har allsidige bruksområder, fordi tilsetninger kan gi bestemte ønskede egenskaper. En blanding av kalkmørtel og sand egner seg godt til innvendig arbeid, mens en blanding av kalkmørtel og sement passer til fasadearbeid.

Kalkmørtler deles også inn i enkle og sammensatte mørtler. Enkle mørtler av denne typen inneholder bare ett bindemiddel, mens sammensatte mørtler kan inneholde flere typer bindemidler.

Kalkmørtelens egenskaper

Luftkalkmørtel herder ved tørking og karbonatisering, der kalken reagerer med karbondioksid i luften. I et fuktig miljø uten tilgang på luft skjer prosessen dårligere. Hvis mørtelen inneholder sement eller hydraulisk kalk, kan den også utvikle styrke under fuktige forhold, men dette avhenger av den konkrete sammensetningen.

Mørtler av denne typen varierer etter bindemiddelinnhold og kan deles inn slik:

  • Mager kalkmørtel. Denne mørtelen er beregnet på malerarbeid fordi den krymper mindre under herdingen.
  • Normal kalkmørtel. Denne mørtelen er den «gylne middelvei» mellom typene. Den har moderat svinn og en liten mengde tilsetninger.
  • Fet kalkmørtel. Denne mørteltypen fremstilles med en stor mengde bindemiddel, som gir høy plastisitet. Det er den enkleste mørtelen å arbeide med.

Kalkmørtler har også forskjellig tetthet. Ved fremstilling av denne typen mørtel med sand spiller sandens porøsitet en viktig rolle. Høy porøsitet gir lavere mørteltetthet og dermed lavere vekt.