Blyets spesifikke vekt, egenskaper, bruk og verditabell
Bly er et grunnstoff i den fjerde gruppens hovedgruppe i periodesystemet. Rent bly er et lettsmeltelig, smibart, hvitt metall med sølvaktig og blålig skjær.
Denne materialtypen har vært brukt i mange tusen år fordi den er enkel å utvinne og bearbeide og finnes over hele verden. Selv om naturlig, rent bly forekommer svært sjelden, er grunnstoffet vanlig i en rekke bergarter. Omtrent åtti forskjellige bergarter inneholder bly.
Tabell over blyets spesifikke vekt
Fordi bly er et sammensatt materiale, er det ikke mulig å beregne den spesifikke vekten selv ute i felten. Slike beregninger gjennomføres i spesielle kjemiske laboratorier. Blyets gjennomsnittlige spesifikke vekt er imidlertid kjent og er 11,336 g/cm³.
For å gjøre beregningene enklere viser tabellen nedenfor blyets spesifikke vekt og vekt i forskjellige måleenheter.
| Materiale | Spesifikk vekt (g/cm³) | Vekt av 1 m³ (kg) |
| Bly | 11,336 | 11336 |
Blyets egenskaper
Ved en temperatur på cirka 0 °C har bly sin laveste varmeledningsevne. Bly er i seg selv et mykt metall som er enkelt å bearbeide, kan skjæres med kniv og ripes med en negl. Overflaten er vanligvis dekket av en beskyttende oksidfilm. Ved skjæring dannes en blank overflate som mattes i kontakt med luft.
Materialet har god korrosjonsbestandighet og svært god duktilitet og bøyelighet. Det egner seg godt til beskyttelse av elektriske kabler. Bly absorberer også røntgenstråler svært godt, noe som gjør det til et ideelt vern mot slik stråling.
Materialets smeltetemperatur er 327,46 °C, og koketemperaturen er 1749 °C. Tettheten til denne materialtypen synker når temperaturen stiger. Under normale forhold er den 11,3415 g/cm³ ved 20 °C. Bly hører til tungmetallene.
Ulempene omfatter lav vibrasjonsbestandighet og manglende bestandighet mot råtnende organiske stoffer og betong- og kalkløsninger. Dette kan imidlertid avhjelpes med forskjellige tilsetninger som kobber, antimon, kadmium og andre stoffer.
Grunnstoffet reagerer lett med alkalier og syrer.
Bly har mange bruksområder. Det brukes i forskjellige typer byggearbeid og andre arbeider. De viktigste er:
- Produksjon av kraftige eksplosive blandinger der bly brukes som nitrat
- Bruk av blyazid som detonator i sprengstoff
- Bruk av blyperklorat til fremstilling av tunge væsker, som oksidasjonsmiddel i sprengstoff og som katodemateriale i kjemiske strømkilder
- Bruk av blyvismut i litiumbatterier
- Blytellurid brukes i produksjon av kjøleutstyr
- Blyarsenitt brukes til insektbekjempelse
- Blyborat brukes som belegg på porselen og glass
- Blyklorid brukes i produksjon av salver og maling
- Blynitrat er utbredt i fyrstikkproduksjon
- Blysulfat brukes i litografiproduksjon, batterier og tekstiltrykking
- Blysulfid brukes til påvisning av blyioner og ved brenning av leirgods
- Bruk av bly som vern mot gammastråling
Mange blyforbindelser er giftige, og noen av bruksområdene ovenfor tilhører industrielle eller historiske teknologier som er regulert av sikkerhetsregler. Ved arbeid i hjemmet, demontering av gamle belegg og blysmelting må man følge helsekravene og materialets sikkerhetsdatablad.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye veier 1 m³ bly?
Ved en tetthet på cirka 11,336 g/cm³ veier 1 m³ bly omtrent 11336 kg. Mindre avvik kan skyldes temperaturen, metallets renhet og legeringssammensetningen.
Hvorfor er bly så tungt?
Bly har høy atommasse og en tett metallstruktur og gir derfor stor masse i et lite volum. Det er nettopp den høye tettheten som gjør bly egnet til strålevern og lodd.
Er det farlig å arbeide med bly?
Ja, bly og blyforbindelser er giftige, særlig når støv, damp eller partikler trenger inn i kroppen. Ved kutting, smelting, sliping og demontering av blyprodukter må sikkerhetsreglene følges, og verneutstyr brukes.