Bronsens spesifikke vekt, egenskaper, typer og verditabell
Bronse er en flerkomponentlegering eller binær legering av kobber og andre grunnstoffer enn sink som tilsettes for å forbedre metallets egenskaper. Grunnstoffer som utgjør cirka 2,5 prosent av totalmassen, regnes som legeringselementer. Det kan være tinn, bly, krom, jern, mangan, beryllium, silisium, fosfor, aluminium og andre lignende grunnstoffer.
Bronse betegnes etter to parametere: Bokstaver angir selve legeringen, og tall angir innholdet av legeringselementer. BrA5 er for eksempel en aluminiumbronse, mens BrO5 er en tinnbronse.
Bronse er et av verdens eldste materialer. I oldtiden ble forskjellige redskaper, våpen og interiørgjenstander fremstilt av bronse.
Tabell over bronsens spesifikke vekt
Bronse er en gruppe kobberlegeringer, og tettheten avhenger derfor av kvaliteten og legeringselementene. For tinnbronse brukes ofte et intervall på cirka 8,7-8,9 g/cm³, men verdiene kan være annerledes for aluminium-, silisium-, beryllium- og blybronse. Til en nøyaktig beregning brukes tettheten til den aktuelle kvaliteten fra tabellen eller materialdokumentasjonen.
Tabellen med verdier for spesifikk vekt og bronsevekt i forskjellige måleenheter gjør det enklere å beregne bronsens vekt.
Tabell over bronsevekt
| Materiale | Spesifikk vekt (g/cm³) | Vekt av 1 m³ (kg) |
| Bronse | fra 7,4 til 8,9 | Fra 7400 til 8900 |
Klassifisering av bronse
Bronse klassifiseres etter to kjennetegn: et teknologisk og et kjemisk.
Etter teknologisk kjennetegn deles bronse inn i to typer:
- Smibronse. En svært god bronsetype for mekanisk bearbeiding som smiing, stansing eller rifling. Typen har et lavt tinninnhold på høyst 6 prosent, noe som gjør utgangsmaterialet svært duktilt.
- Støpebronse. En spesialtype bronse til formstøpte emner. Den brukes i produksjon av maskindeler som arbeider i saltvann, og til fremstilling av tannhjul og lagerforinger.
Etter kjemisk kjennetegn deles bronse inn i:
- Tinnbronse. Denne typen er en bronselegering med tinn som hovedkomponent, mens fosfor, bly og sink kan brukes som ekstra tilsetninger. Tinn bidrar til elastisitet, lavt smeltepunkt og hardhet, noe som er svært gunstig ved polering. De øvrige komponentene brukes til å forbedre støpe-, mekaniske og antifriksjonsegenskaper.
- Spesialbronse uten tinn. Denne bronsetypen er en legering uten tinn. Sammenlignet med tinnbronse står den ikke tilbake for denne og har på enkelte områder til og med bedre egenskaper.
Bronsens egenskaper
Bronse har høy fasthet, korrosjonsbestandighet og svært gode antifriksjonsegenskaper. Denne materialtypen har økt motstand mot saltvann, luft, syreløsninger og karbonatholdige løsninger. Bronse egner seg godt til lodding og sveising med myk- og hardloddemetaller.
Bronsens farge avhenger av typen legeringselementer i sammensetningen og kan variere fra hvit til rød. Elementene gir også materialet forskjellige egenskaper:
- Tilsetning av nikkel, tinn, aluminium og silisium forbedrer korrosjonsbestandigheten, elastisiteten og fastheten
- Tilsetning av fosfor, sink og bly gir i tillegg bedre antifriksjonsegenskaper
- Tilsetning av jern og nikkel gir en finkornet, rekrystallisert legering
- Tilsetning av beryllium, zirkonium og krom forbedrer varmebestandigheten og reduserer den elektriske ledningsevnen
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye veier 1 m³ bronse?
Vekten avhenger av bronsekvaliteten. Forskjellige legeringer av kobber med tinn, aluminium, silisium og andre grunnstoffer har forskjellig tetthet.
Hvorfor er ikke tettheten den samme for alle bronsekvaliteter?
Bronse er en gruppe legeringer, ikke ett enkelt metall. Sammensetningen av legeringselementene endrer tettheten, fastheten, støpeegenskapene og antifriksjonsegenskapene.
Hvordan beregnes vekten til en bronsedel?
Bestem delens volum og multipliser det med tettheten til den aktuelle bronsekvaliteten fra tabellen eller materialdokumentasjonen.