Glass: vekt per m² etter tykkelse

Arkeologiske funn viser at mennesker lærte å fremstille glass og glasslignende materialer for flere tusen år siden. Egypt og Mesopotamia var blant de tidlige sentrene for produksjon av glassmykker og glaserte produkter. Teknologien har siden endret seg mye, og dagens industri produserer mange glasstyper til bygg, transport, instrumenter og dekorative produkter.

Sammensetning og egenskaper ved ulike glasstyper

Glass er et amorft, uorganisk materiale. Det finnes mange modifikasjoner med forskjellig sammensetning og ulike fysisk-kjemiske egenskaper.

Glass fremstilles ved smelting av glassdannende stoffer:

• Oksider, for eksempel kvartsglass, germanatglass og vanlig vindusglass av silikat.
• Fluorider.

Etter hvilke bruksbehov glasset skal oppfylle, brukes forskjellige bestanddeler som gir ønskede egenskaper. Disse omfatter:

• hardhet, som måles på Mohs’ skala og for mange silikatglass ligger rundt 5–6; kvartsglass er vanligvis hardere og blyglass mykere;
• varmeledningsevne fra 0,7 W/m·K til 13,4 W/m·K;
• motstand mot høye temperaturer;
• elektrisk ledningsevne;
• tetthet, som avhenger av sammensetningen: Kvartsglass har omtrent 2200 kg/m³, vanlig silikatglass cirka 2500–2600 kg/m³, mens blyglass og spesielle tungglass kan være betydelig tettere;
• gjennomsiktighet;
• slagseighet og bøyefasthet, som avhenger av sammensetning, tykkelse, kantbearbeiding, herding og eventuelle feil;
• refleksjonsevne med mer.

Ved valg av materiale må man først og fremst ta utgangspunkt i kravene til glassets fysiske egenskaper og vite nøyaktig hvilke egenskaper som er viktige.

Glassets vekt

Vanlig silikat- eller vindusglass er mest brukt i dagliglivet. Vekten er viktig og må tas med ved:

• montering av speilflater på vegger og tak, glassvegger, dusjkabinetter, vinduer med mer;
• valg av beslag og innfesting samt beregning av konstruksjonsbelastning;
• transport.

Produktmassen M i kilogram kan beregnes med formelen M (kg) = S (m²) × t (mm) × 2,5, der S er overflatearealet i m², t er materialtykkelsen i mm, og koeffisienten 2,5 angir gjennomsnittsvekten per m² for 1 mm tykt silikatglass.

Vekten per m² vindusglass avhenger av tykkelsen. Tabellen viser vekten for forskjellige tykkelser og gjør videre beregninger enklere.

Tabell over vekten av 1 m² glass ved ulike tykkelser

Som eksempel beregner vi vekten av en standard tolags isolerrute til den ene halvdelen av et toramsvindu.

Med målene 650 mm × 1400 mm er arealet 0,91 m². Når 4 mm glass veier 10 kg/m², veier én rute 9,1 kg og to ruter 18,2 kg.

En trelags isolerrute til en balkongdør med målene 800 mm × 1450 mm inneholder én rute på 6 mm og to på 4 mm. Arealet er 1,16 m². 6 mm-glasset med dette arealet veier 17,4 kg, i tillegg til 18,2 kg for de to andre rutene.

I skillevegger til dusjkabinetter brukes 8 mm planglass. Med en standard kabinstørrelse på 90 × 90 cm og en vegghøyde på 2 m blir glassarealet 3,6 m². 8 mm glass veier 20 kg/m², og hele skilleveggen veier dermed 72 kg.

Et stort akvarium bygges av glass med mer enn 10 mm tykkelse og får derfor betydelig masse. Ved målene 1300 mm × 600 mm × 600 mm trengs 2,28 m² 10 mm-glass og 0,78 m² 15 mm-glass. 10 mm-glasset veier da 57 kg og bunnen på 15 mm 29 kg.