Kalksteinens egenvekt og viktigste egenskaper

Kalkstein er en karbonatbergart som består av kalsitt og urenheter. Innholdet av urenheter overstiger vanligvis ikke 5 % og omfatter dolomitt, sand- og leirpartikler og organiske stoffer. Tidligere ble kalkstein brukt overalt til skulpturer og stukkatur samt til bygging av bygninger og festninger.

Det finnes mange kalksteinsvarianter i naturen. De viktigste klassifiseringskriteriene er stedet og faktorene som påvirket dannelsen. Kalkstein deles derfor inn i 3 grupper: organogen, kjemogen og klastisk. Den første, organogene gruppen, som blant annet omfatter kritt og skjellkalkstein, er mest brukt.

Kalksteinens viktigste fysisk-kjemiske egenskaper

Kalkstein finnes i mange varianter, og de fysisk-kjemiske egenskapene kan derfor variere merkbart. De viktigste verdiene vises i tabellen.

Noen av de store variasjonene kan forklares nærmere. Kalksteinens laveste volumvekt, 1,65 g/cm³, er typisk for oolittiske varianter. Mindre porøs, finkornet kalkstein skiller seg fra skjellkalkstein, som kan ha opptil 32 % porøsitet. En av de viktigste verdiene er trykkfastheten til tørt materiale: Den varierer fra 10-60 kg/cm² for skjellkalkstein til 2500-3000 kg/cm² for finkornet kalkstein. Vanligvis ligger den mellom 250 og 600 kg/cm².

Kalkstein brukes mye i forskjellige industrigrener. Den benyttes til produksjon av glass, papir og sukker samt i metallurgisk og kjemisk industri. Kalkstein er aller mest brukt i byggearbeid. Den spiller en viktig rolle som saget stein, store blokker, pukk til betong, pigment til malerarbeid og råstoff til kalk- og sementblandinger.