Ved: vekt per kubikkmeter etter treslag
Overgangen til alternative energikilder gjør at vi igjen retter oppmerksomheten mot trevirke. Det var dette forfedrene våre brukte til oppvarming og matlaging. Ovner, peiser og fastbrenselkjeler trenger alle tre, nærmere bestemt ved. Planter er imidlertid forskjellige, og trær med ulik struktur og kjemisk sammensetning har forskjellige verdier for brennverdi, vekt, tetthet og fuktighet.
Hvor mye veier ved?
Hvordan bestemmer man vekten av 1 kubikkmeter ved? Har det noe å si om man kjøper nyfelt eller tørket ved? Kunnskap om vedens tetthet, fuktighet og andre egenskaper gjør det enklere å forstå dette.
I landet vårt vokser det mer enn 200 arter av trær og busker. De brenner på forskjellig måte: Noen brenner raskere, andre langsommere, noen avgir mye varme og andre mindre. Når man velger fyringsved, er det best å velge trær av middels alder og unngå svært unge eller svært gamle trær. De brenner lengst og avgir mest varme.
Varmemengden avhenger også direkte av vedens tetthet og tørrhet. Trevirke med et fuktighetsnivå på 15–20 % regnes som best egnet til fyring, mens et nyfelt tre inneholder minst 50 % fuktighet. En del av varmen brukes til å fordampe vannet, og virkningsgraden til fuktig ved er derfor betydelig lavere. Tørr ved veier også vesentlig mindre enn fuktig ved.
Trevirkets vekt avhenger av:
-
vedcellenes oppbygning og fuktighetsinnhold,
-
trevirkets tetthet,
-
hvilken del av planten det er, der greinene er de tyngste og stammebasen den letteste,
-
innholdet av salter og harpiks.
Vedens vekt kan bestemmes empirisk ved å veie et lite trestykke med kjent volum og beregne tettheten som forholdet mellom masse og volum. Denne prosedyren er imidlertid ikke alltid praktisk.
Tabeller med gjennomsnittlige trevekter gjør beregningene enklere. Verdiene gjelder veiledende for materiale med 15–20 % fuktighet. I praksis endrer variasjoner i fuktigheten vedens masse og volumvekt merkbart fordi trevirket inneholder mer eller mindre vann.
Tabell over noen referanseverdier for trevirkets tetthet og vedens lastevekt
| Treslag | Tetthet g/cm³ | Tetthet kg/m³ | Vedens lastevekt kg/m³ |
|---|---|---|---|
| Ask, bøk | 0,68 | 650–750 | 480 |
| Bjørk | 0,65 | 620–650 | 450 |
| Eik | 0,71 | 650–800 | 470 |
| Lerk | 0,66 | 580–635 | 420 |
| Furu | 0,52 | 480–520 | 360 |
| Gran | 0,45 | 420–450 | 330 |
| Akasie | 0,69 | 650–750 | 460 |
| Alm | 0,65 | 620–660 | 440 |
| Osp | 0,48 | 460–550 | 350 |
Hvilken ved er best til fyring?
Eikeved regnes som best når det gjelder brennverdi, fulgt av bjørk, osp og furu.
-
Eik inneholder lite harpiks og gir tett ved som brenner lenge med høy varmeavgivelse. All ved må bare brennes med fungerende trekk og ventilasjon, fordi ufullstendig forbrenning danner farlig karbonmonoksid.
-
Bjørkeved brenner lenge og jevnt, men inneholder mye harpiksstoffer og avsetter sot i skorsteinen.
-
Bartre brukes også sjeldnere på grunn av det høye harpiksinnholdet.
-
Ved av poppel anbefales ikke fordi den avgir en ubehagelig, bitter lukt og gir lite varme.
Det er best å bruke ved av løvtre med høy tetthet. Veden bør være tørr og ikke nyfelt. Husk at når du kjøper fuktig ved, betaler du mer for vekten, men får mindre varme.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye veier 1 m³ ved?
Vekten avhenger av treslaget, fuktigheten og stablingsmetoden. Tørr løvtreved er vanligvis tyngre enn bartreved, mens nyfelt ved er betydelig tyngre enn ved med 15–20 % fuktighet.
Hvorfor gir fuktig ved mindre varme?
En del av energien går med til å fordampe vannet. Fuktig ved brenner derfor dårligere, ryker mer og gir mindre nyttbar varme.
Hva er viktigst ved kjøp, vekt eller stablet volum?
Begge verdiene er viktige for ved. Vekten viser massen av tre og vann, mens det stablede volumet avhenger av vedlengden, hvor tett veden er stablet, og hulrommene mellom kubbene.