Plastens egenvekt, volumvekt og tetthet
Plast er blitt et universelt materiale som brukes overalt. Den omfattende bruken skyldes materialets kvalitetsmessige fordeler. Plastenes imponerende styrke har gjort det mulig å erstatte mange dyrere materialer.
Plastens egenvekt og tetthet
Plastenes tetthet er langt lavere enn tettheten til metall-, stein- og betongkonstruksjoner. Det er likevel bare én materialtype som kan konkurrere med plast i styrke — metall. Ved produksjon av ulike konstruksjoner og produkter kan plast få forskjellige former og strekkes og bøyes svært godt. Ved bruk av visse typer bindemidler kan plast måle seg med trekonstruksjoner i styrke.
Plastens egenvekt varierer avhengig av bindemiddelet som brukes. Polyetylens volumtetthet er dermed 0,9 g/cm³, mens vekten av plast laget av glassfiber er betydelig høyere — 1,95 g/cm³.
| Betegnelse | Massen til 1 m³ i tonn | Massen til 1 m³ i kilogram | Egenvekt (kg/m³) |
| Vekt av 1 m³ plast | 0,85 - 1,8 | 850 - 1800 | 850 - 1800 |
Det skilles mellom flere plasttyper etter elastiske egenskaper. De funksjonelle egenskapene vises i tabellen.
| Egenskap / type | Stiv | Halvstiv | Myk |
| Gjennomtrengelighet | Ugjennomtrengelig | Påvirkes av gasser, damp, vann- og luftmasser | |
| Elastisitet | Mangler | Lav | Svært høy |
| Motstand mot temperatursvingninger | 300 - 400 °C | >70 °C | >50 °C |
| Varmeutvidelse | Innenfor 25 - 120 · 10⁻⁶ | ||
| Motstand mot lave temperaturer | Svært høy | Ikke høy | Lav |
| Hardhetsmåling | 40 HB | 2 - 20 HB | |
| Beskyttelse mot kjemikalier | Høy beskyttelsesgrad | ||
| Evne til å holde på varme | Har god evne til å holde på varme og leder den dårlig | ||
| Elektrisk ledningsevne | Brukes som dielektrikum eller elektrisk isolator | ||
| Grad av lysgjennomgang | Slipper lys godt gjennom hvis de ikke er laget med farget fyllstoff | ||
| Evne til å bevare fargen | Svært god ved bruk av riktige fargestoffer (oker, mønje og lignende) | ||
Ut fra dataene i tabellen kan man konkludere med at plast tåler påvirkning fra de fleste kjemikalier. Plast brukes ofte i kjemisk industri for å beskytte konstruksjonselementer. Særlig motstandsdyktige plasttyper er teflon, polyetylen, polyisobutylen, polystyren og polyvinylklorid.
Ulemper ved bruk av plast
Ulempene ved plast avhenger av den konkrete polymeren, fyllstoffene og tilsetningene. Mange plasttyper er følsomme for høye temperaturer, har lavere hardhet enn metaller og kan bidra til forbrenning, men det finnes også tungt antennelige og selvslukkende kvaliteter. Ved bruk av plastkonstruksjoner inne i og utenfor boliger må brennbarhetsklasse, røykutvikling og brannsikkerhetskrav tas med i vurderingen.
Det finnes et begrep som kalles aldring av plast, og som innebærer at materialet mister enkelte egenskaper ved langvarig bruk. Sollys og luft bryter dessuten gradvis ned plastprodukter og -konstruksjoner. Følgende årsaker setter i gang aldringsprosessene:
- Brudd i molekylkjeden til polymerstoffet.
- Omorganisering av molekylstrukturen.
Til slutt reduseres styrken og elastisiteten, fargen endres, og produktet blir sprøtt. Ved kraftig oppvarming, forbrenning eller nedbrytning av enkelte plasttyper kan skadelige nedbrytningsprodukter frigjøres, og derfor må drifts- og avhendingsforholdene vurderes på forhånd.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye veier 1 m³ plast?
Ifølge tabellen veier 1 m³ plast omtrent 850–1800 kg. Dette er et generelt intervall for ulike plasttyper; den konkrete verdien avhenger av polymer, fyllstoffer, armering og produksjonsteknologi.
Hvorfor har forskjellige plasttyper så ulik tetthet?
Plast er ikke ett materiale, men en stor gruppe polymerer. Polyetylen og polypropylen er vanligvis lettere, mens glassfiberfylte, mineralfylte og enkelte tekniske plasttyper er betydelig tyngre.
Kan plastens gjennomsnittstetthet brukes til å beregne vekten av en del?
Til et grovt anslag kan intervallet i tabellen brukes. For å beregne vekten av en bestemt del er det bedre å kjenne den nøyaktige plasttypen og multiplisere delens volum med tettheten som er oppgitt i materialdatabladet.