Harpiks: egenvekt, egenskaper, modifikasjoner og tabell

Harpiks er en bred klasse av naturlige og syntetiske materialer. I bygg, reparasjon og industri brukes særlig epoksy-, polyester-, fenolformaldehyd- og andre syntetiske harpikser. Etter herding danner de sterke polymermaterialer med god vedheft og motstand mot kjemisk påvirkning.

Harpiksens egenskaper avhenger av type, kvalitet, sammensetning, mengden fyllstoff og herder samt herdingsforholdene. Nøyaktige verdier for tetthet og vekt må derfor hentes fra den tekniske dokumentasjonen til det konkrete materialet.

Harpiksens vekt og egenvekt

Den gjennomsnittlige referanseverdien for egenvekten til flytende harpiks settes ofte til rundt 1,07 g/cm³. Det betyr at 1 m³ av en slik harpiks veier omtrent 1070 kg. For modifiserte sammensetninger, fylte harpikser og herdede materialer kan verdien avvike merkbart.

Egenvekt og vekt av 1 m³ harpiks

Harpiksens egenskaper

Harpikser kan ha høy vedheft til metall, betong, tre, glass og andre materialer. Mange herdede harpikser motstår vann, baser, salter og en rekke kjemikalier, men bestandigheten avhenger alltid av den konkrete sammensetningen og bruksforholdene.

Harpikser kan være gjennomsiktige, gulaktige eller brune og forekomme som viskøse væsker eller faste masser. Farge, viskositet og herdetid avhenger av harpikstypen, tilsetningene og temperaturen.

Rene epoksyharpikser uten spesielle fyllstoffer har omtrent følgende egenskaper:

• elastisitetsmodul rundt 3000–4500 MPa;
• strekkfasthet i størrelsesorden 70–90 MPa;
• tetthet for mange sammensetninger rundt 1,1–1,2 g/cm³.

Uherdede harpikser, herdere og løsemidler kan irritere hud, luftveier og øyne. Ved arbeid må hansker og ventilasjon brukes, og produsentens anvisninger må følges. Etter fullstendig herding blir materialet vanligvis betydelig mer stabilt, men sikkerheten avhenger også av sammensetningen.

Modifikasjon av harpiks

Harpiks er godt egnet for modifikasjon. Det skilles vanligvis mellom fysisk og kjemisk modifikasjon.

Fysisk modifikasjon innebærer å tilsette stoffer som endrer materialets egenskaper uten at det nødvendigvis dannes nye kjemiske bindinger med basisharpiksen. Gummitilsetninger kan for eksempel øke slagseigheten, mens mineralske fyllstoffer kan øke stivheten, varmebestandigheten, slitestyrken eller UV-bestandigheten.

Kjemisk modifikasjon innebærer å endre polymerstrukturen eller tilføre reaktive bestanddeler. Slike tilsetninger kan øke elastisiteten, brannmotstanden, vannbestandigheten, vedheften eller de antifriksjonelle egenskapene, men kan samtidig redusere andre egenskaper. Harpikssammensetningen velges derfor etter de konkrete bruksforholdene.