Porselenets spesifikke vekt, egenskaper, typer og verditabell

Porselen er en type keramikk som er ugjennomtrengelig for gass og vann. Materialet fremstilles ved brenning av en grovdispers blanding av kvarts, plastisk leire, kaolin og feltspat ved høy temperatur. I et tynt sjikt er porselen gjennomskinnelig, og ved et lett slag gir det en høy, karakteristisk klang som kan variere med produktets tykkelse og form.

Betegnelsen «porselen» kan også brukes om teknisk keramikk som litium-, zirkonium-, borkalsium- og aluminiumoksidporselen og andre porselenstyper som kjennetegnes av høy tetthet i et keramisk spesialmateriale.

Tabell over porselenets spesifikke vekt

Fordi porselen er et sammensatt materiale, er det ikke mulig å beregne den spesifikke vekten selv ute i felten. Slike beregninger gjennomføres i spesielle kjemiske laboratorier. Porselenets gjennomsnittlige spesifikke vekt er imidlertid kjent og ligger mellom 2,15 og 2,5 g/cm³.

For å gjøre beregningene enklere viser tabellen nedenfor porselenets spesifikke vekt og vekt i forskjellige måleenheter.

Porselenets egenskaper

Porselen har gode bruksegenskaper innenfor sitt bruksområde. Tettheten ligger vanligvis mellom 2,4 og 2,5 g/cm³, noe som tilsvarer cirka 2150-2500 kg/m³. Porselen har et sintret og tett gods med lav porøsitet og lavt vannopptak.

En av de viktigste kvalitetsfaktorene for porselen er hvitheten. Denne egenskapen avhenger først og fremst av typen urenheter i sammensetningen, som krom, titan, jern og andre fargende forbindelser. Atmosfæren og brenningsforløpet i ovnen kan også påvirke hvitheten. Hvis urenhetene inneholder finkornede partikler, kan utgangsmaterialet få mørke prikker, såkalte flueflekker, som forringer produktets utseende.

Innhold av treverdige jernoksider gir produktet et gulaktig skjær, mens toverdige jernoksider gir et blålig skjær. Større hvithet kan oppnås ved å tilsette kaolin og øke tykkelsen på glasursjiktet.

Porselenets gjennomskinnelighet avhenger av mengden flussmidler i massen, brenntemperaturen og dispersjonsgraden. Gjennomskinneligheten kan økes ved å redusere innholdet av leirforbindelser, kvarts, mullitt og gassbobler.

Fastheten er også en viktig egenskap for porselen. Her skiller man mellom glasurens fasthet og godsets fasthet. Sistnevnte avhenger av forholdet mellom glassaktige og krystallinske faser samt av godsets porøsitet og tykkelse. Innholdet av leirmaterialer påvirker også fastheten. Produkter der slike materialer utgjør mellom 50 og 54 prosent, har høyere mekanisk fasthet.

Typer porselen

Etter sammensetningen skiller man mellom to typer porselen:

• Hardporselen. Denne porselenstypen inneholder fra 47 til 66 prosent kaolin, 25 prosent kvarts og 25 prosent feltspat. Fremstillingen krever en temperatur på mellom 1400 og 1460 °C. Produkttypen brukes til elektriske isolatorer og vanlig servise. Benporselen betraktes vanligvis som en egen variant tilsatt benaske. Det verdsettes for sin hvithet, gjennomskinnelighet og tynne vegger, men er ikke en universell «hardeste» porselenstype.
• Mykporselen. Denne porselenstypen inneholder fra 25 til 40 prosent kaolin, 45 prosent kvarts og 30 prosent feltspat. Fremstillingen krever en temperatur på mellom 1300 og 1350 °C. Typen brukes til kunstprodukter.