Slik lager du betong selv: blandingsforhold og blanding

Kort veiledning i å lage betong selv

Betong brukes ikke bare i bygg til oppføring av bygninger, men også til å lage forskjellige gjenstander: balustre, belegningsstein, kjøkkenbenker og til og med vaser. Moderne teknologi gjør at betong i enkelte oppgaver kan konkurrere med naturstein som marmor eller granitt. Hvis man velger å ikke kjøpe ferdig blanding, men å lage betong selv, er det viktig å velge riktige forhold mellom sement, sand, pukk og vann: betongens styrke og egnethet avhenger av sammensetningen, tilslagets kvalitet, vann-sement-forholdet og etterbehandlingen.

For å lage betong selv må man forstå sammensetningen. Betong er en blanding av sement, vann, fint tilslag i form av sand og grovt tilslag, oftest pukk eller grus. Ved behov tilsettes plastiserende stoffer og andre tilsetninger som regulerer blandingens konsistens, herdetid, frostbestandighet eller utleggingsegenskaper.

Betongens viktigste egenskap regnes som trykkfastheten, som måles i megapascal (MPa). I standarder betegnes betong med klasser som B7,5–B80, mens oppskrifter til hjemmebruk ofte bruker kvalitetene M100, M150, M200, M300 og høyere. Ved blanding hjemme er det viktig å kjenne oppgaven på forhånd: avrettingsbetong, gangvei, påstøp, fundament eller et annet produkt krever forskjellige blandingsforhold og ulik styrke.

Den enkleste betongen er en blanding av grov sand og vanlig sementmørtel. Slik betong brukes hovedsakelig som underlag for fundamentet og egner seg bare som beskyttelse mot at fundamentet synker og mot for stor fuktinntrenging.

Sterkere betong fremstilles ved å tilsette grovt tilslag: pukk eller grus med egnet fraksjon. Til arbeid hjemme brukes ofte rent tilslag på omtrent 5–20 mm og til enkelte oppgaver opptil 5–35 mm. Kvaliteten på slik betong avhenger direkte av sammensetningen, kornfordelingen og renheten til alle bestanddelene.

Slik lager du betong hjemme

Den første obligatoriske bestanddelen er sement, som binder alle de andre bestanddelene sammen. Vanligvis brukes sementkvalitet 500, og i noen tilfeller 400, men styrken til sistnevnte er da lavere. Det er best å kjøpe sementen rett før bruk, fordi den mister egenskaper ved langvarig lagring. Forholdet er omtrent slik:

• Mer enn 1 måned — 10 prosent lavere styrke.
• Mer enn 2 måneder — 20 prosent lavere styrke.
• Mer enn 6 måneder — 30–50 prosent lavere styrke.
• Mer enn ett år — sementen er uegnet til bruk.

Sementen skal være løs og tørr. Man bør ikke spare penger ved å kjøpe fuktig, umerket eller prisnedsatt vare, fordi dette senere kan påvirke sikkerheten.

Den andre bestanddelen er sand. Egnet sand til blandingen har en fraksjon fra 1,5 til 5 mm, en jevn størrelse med et spenn på høyst 1–2 mm og skal ikke inneholde fremmede urenheter. Slike urenheter kan senere svekke betongens egenskaper. Etter GOST skal sanden tilsvare første klasse: det betyr at den inneholder høyst én prosent forskjellige urenheter og partikler, og at filtreringskoeffisienten er 5–7 m/døgn. Elve- og sjøsand tilsvarer første klasse og har, i motsetning til sand fra sandtak, ikke en like fin fraksjon og er renere.

Kvaliteten kan kontrolleres med en enkel test hjemme. Hell en håndfull sand i et glass med vann, rist og vent omtrent ett døgn. Vannet over den avsatte sanden skal være klart eller bare litt grumsete. Da kan sanden brukes.

Den tredje bestanddelen er grovt tilslag. Pukk brukes oftest fordi den ru og kantede overflaten binder bedre til sementsteinen. Rund grus kan også brukes i betong, men blandingens sammensetning og styrkekrav må vurderes separat. Til blandinger for hjemmebruk velges vanligvis tilslag med en størrelse fra 5 til 20 mm eller opptil 35 mm. Det skal inneholde minst mulig støv og leirinnblandinger.

Den fjerde bestanddelen er vann. Det skal bare brukes rent vann uten olje, slam, organisk forurensning eller aggressive urenheter. Vannmengden bør ikke fastsettes «på øyemål», men etter vann-sement-forholdet: for vanlig betong ligger det ofte omtrent mellom 0,4 og 0,6 etter masse. For mye vann øker porøsiteten og reduserer betongens styrke, mens for lite vann gjør blanding og utlegging vanskeligere. En enkel praktisk regel gjelder fortsatt: Hvis vannet kan drikkes, egner det seg vanligvis også til å lage betong.

Den femte bestanddelen er eventuelle tilsetninger som plastiserende stoffer, forskjellige hjelpestoffer, armeringsmaterialer eller kalk. Kalk tilsettes av og til for å gjøre overflaten enklere å avrette. Det kan imidlertid svekke den normale bindingen mellom sementen og tilslaget, noe som påvirker styrken. Plastiserende stoffer brukes for å gjøre betongblandingen mer flytende eller omvendt mer viskøs. Bruken reduserer eller øker nødvendig vannmengde. Flytende betong brukes ved støping av kompliserte fundamentformer: Den fyller alle hull og fordypninger raskere og sikrere. Forskjellige hjelpestoffer brukes for å gi mer avanserte egenskaper. Egenskapene kan variere, som å sikre at betongen binder og herder ved lave temperaturer eller uten fuktighet. Når betong brukes til en tynn påstøp, tilsettes armeringsmaterialer i form av spesielle fibre av polypropylen eller polyvinylklorid. Disse kan forhindre at betongen flyter ut.

Materialforhold ved tilberedning av betong hjemme

Nedenfor vises veiledende tabeller over forholdet mellom sementkvalitet M400 og M500, sand og pukk for populære betongkvaliteter. Tabellene egner seg til foreløpig beregning, men til kritiske konstruksjoner må blandingen avklares etter prosjektet, standardene og materialenes faktiske egenskaper. Sement M400:

Sement M500:

Riktige forhold bidrar til at betongen får ønsket tetthet og styrke. Blandingens virkelige egenskaper avhenger samtidig av sandens fuktighet, pukkens fraksjon og renhet, sementens aktivitet, vannmengden og komprimeringskvaliteten.

Blanding av betong

Her må man huske hovedregelen: Små, ukritiske betongmengder kan blandes for hånd, men det er vanskelig å oppnå stabil homogenitet i en slik blanding. Til fundament, påstøp, plater og andre kritiske arbeider er det bedre å bruke en betongblander: Lange opphold, utilstrekkelig blanding og ujevn fordeling av vann reduserer den ferdige betongens styrke merkbart.

Derfor må en betongblander brukes til å blande betongen. En vanlig maskin med motoreffekt fra 0,5 til 1 kW og et trommelvolum på 200 liter er fullt tilstrekkelig. Betongen blandes på følgende måte:

1. Nødvendig vannmengde helles i trommelen, bortsett fra 10–15 %, som tilsettes litt senere.
2. Sementen tilsettes, bortsett fra 10–15 %, som med vannet.
3. Sanden fylles på og blandes i omtrent 2–3 minutter, slik at alle bestanddelene fordeles jevnt.
4. På dette trinnet tilsettes alle nødvendige ekstra bestanddeler.
5. Pukk eller annet tilslag fylles på.
6. Til slutt blandes restene av vann og sement separat. Den resulterende sementmelken tilsettes i trommelen.

Hele prosessen tar omtrent 10 minutter. Man bør ikke overdrive, for ved altfor lang blanding begynner sementen å binde.

Støping av betong

For å støpe og fordele betongen riktig må den legges jevnt, komprimeres, og det må kontrolleres at det ikke finnes luftbobler i blandingen. Vibrering brukes til disse oppgavene og gjør det mulig å komprimere betongen raskt og grundig. Dette kan gjøres med spesialverktøy. Avhengig av arbeidet senkes verktøyet enten ned i blandingen eller brukes til overflatebehandling ved påstøp. Samtidig avrettes overflaten og betongen komprimeres. Hvis profesjonelt verktøy ikke er tilgjengelig og man vil prøve å lage betong hjemme, kan arbeidet forsøkes utført manuelt. Til vibreringen brukes en slegge som slår jevnt mot sidene av forskalingen og mot lektene som holder skjoldbordene sammen.

Under støpingen må all luft også slippes ut av blandingen. Til dette brukes en spiss armeringsstang som stikkes gjennom betongen i hele dybden. Ved støping av neste lag skal det foregående laget stikkes 10 cm ned for å sikre god forbindelse.

Resultatet skal være et jevnt lag på overflaten og tett komprimert betong. Deretter gjenstår det å avrette det øverste laget etter nivå. Dette gjøres i flere omganger i løpet av 2–3 timer.

For herding og beskyttelse må betongen dekkes med plastfolie eller et annet fuktbeskyttende materiale. I de første dagene er det viktig å hindre at overflaten tørker raskt: riktig fuktig etterbehandling reduserer risikoen for sprekker og hjelper betongen med å oppnå styrke.

Man kan vanligvis gå forsiktig på et tynt lag etter den innledende herdingen, men det nøyaktige tidspunktet avhenger av sammensetningen, temperaturen og støpetykkelsen. Betongens dimensjonerende styrke vurderes vanligvis etter 28 døgn. Ved gunstig, fuktig etterbehandling kan styrkeutviklingen fortsette videre. Til kritiske arbeider må tidspunktet for avforskaling og belastning derfor velges etter prosjektet, herdeforholdene og kravene til den konkrete blandingen.