Høyets egenvekt: vekt i småball, rundball og stakk

Når man forbereder fôrlageret til vinteren, er det viktig å kjenne vekten, fordi et riktig balansert fôrrasjon i husdyrholdet er en forutsetning for økt kroppsvekt og større dyrebestand.

Høy er hovedbestanddelen i fôret til storfe, sauer og geiter. Det kan bestå av forskjellige planter som avgjør fôrets næringsverdi og holdbarhet. For at plantefôret som samles inn til vinteren, skal inneholde flere nyttige næringsstoffer, må gresset slås på riktig tidspunkt og massen tørkes ordentlig. Slått og tørket høy samles i stakker eller hesjer, eller presses til småballer eller rundballer.

Høyets fuktighet er viktig ikke bare for vekten, men også for lagringen. For fuktig masse kan mugne, miste fôrverdi og under ugunstige forhold bli varm inne i stakken eller rundballen.

Hvordan beregner man vekten av en høystakk?

Høy legges manuelt i stakker. Med tiden setter det seg og blir tettere. Vekten av en høystakk kan beregnes dersom man kjenner den omtrentlige tettheten, altså hvor mange kilogram det går på 1 m³, samt stakkens volum. Det bør bemerkes at masseverdiene er gjennomsnittlige, fordi høyets vekt påvirkes av fuktighet, stakkens høyde og tiden det har fått til å sette seg.

La oss se på et eksempel.

• Høy som består av sådde gras- og belgvekster, vil etter den første måneden i stakken veie 60 kg/m³, og etter tre måneder med sammensiging 70 kg/m³.

• Naturenghøy som er samlet fra flomenger, vil ved begynnelsen av lagringen ha en kubikkmetervekt på 35 kg, og etter den tredje måneden 50 kg.

• Sådde grasarter vil veie henholdsvis 45 og 60 kg.

Ved hjelp av tabellen kan man finne hvor mye 1 m³ høy som er lagt på lager eller samlet i en stakk, veier avhengig av stakkens høyde. Ved å multiplisere de oppgitte verdiene med arealet til stakken eller lageret får man høyets vekt.

Tabell over høyets egenvekt avhengig av type

Hvordan beregner man vekten av en rundball?

En spesialmaskin, en rundballepresse, samler og presser det slåtte gresset til rundballer. Maskinføreren stiller inn pressetettheten. Den kan variere avhengig av hvor godt høyet er tørket. Ballene presses med en tetthet på 100 kg/m³ når høyet må «modne» og avgi litt mer fuktighet. Rundballepressens maksimale tetthet er 200–250 kg/m³.

Formen kan være:

• rundballer,

• små firkantballer,

• store firkantballer.

Det er ikke mulig å anslå med øyemål eller måle hver eneste høyball med spesialutstyr. Pressede småballer og rundballer har svært høy vekt, og det er heller ikke noe stort behov for dette, ettersom pressene lager forholdsvis ensartede baller.

For å beregne vekten av en rundball må man kjenne ballens omkrets og bredde. Pressetettheten og hvor godt gresset er tørket, spiller også en rolle. Tabellen viser noen gjennomsnittsverdier for vekten av runde baller.

Tabell over vekten av en rundball

En standard høyball med målene 905035 cm veier 15–20 kg. Det finnes også mindre pakninger:

• 385330 cm — vekt 5–6 kg.

• 525330 cm — vekt 10–12 kg.

Store rektangulære baller veier omtrent 300–350 kg, avhengig av kvaliteten på pressingen og tørkingen av gresset.

Gjennomsnittsvekten beregnes ved å multiplisere ballens volum med tettheten til det pressede høyet, som er 200–250 kg/m³. For å fastslå ballenes nøyaktige vekt ved kjøp anbefales det å veie dem på egne veieplattformer.