Slam: tetthet og vekt av 1 m³ etter tilstand

Slam er et stoff som dannes på bunnen av stillestående vann eller i elveleier med rennende vann. Det er en blanding av svært fine partikler av organisk og mineralsk opprinnelse. Den gjennomsnittlige andelen slamfraksjoner med en størrelse under 0,01 mm kan utgjøre 50 % av den samlede massen.

Under naturlige forhold er denne finkornede avsetningen i en viskøs, flytende tilstand. Når slam ligger på bunnen av hav eller innsjøer, kan det bestå av partikler fra nedbrutte bergarter og faste rester av levende organismer i vannet. Etter hvilke hovedkomponenter slammet inneholder, skilles det mellom:

• kalkholdig, terrigent, siltig og pelittisk slam;
• diatomé-, radiolarie-, pteropode- og globigerinaslam.

Det finnes også slam som er rikt på rester av vulkansk opprinnelse eller forråtnelsesavsetninger som dannes når store mengder organisk materiale brytes ned. Dette stoffet, sapropel, fører til aktiv frigjøring av hydrogensulfid.

Hvor mye veier slam?

Spørsmålet om hvor mye slam veier, oppstår ved byggearbeid, transport av bunnmasser, beregning av slammengder, bestemmelse av sapropeltetthet og andre tekniske oppgaver.

Den gjennomsnittlige tettheten til slamavsetninger regnes som 1,6 t/m³. Tettheten varierer med slamtypen og den fysiske tilstanden, altså om slammet er tørt eller vått. Slam i naturlig tilstand og sapropel som løsmateriale har også forskjellige tetthetsverdier. Opplysningene er vist i tabellen.

Tabell over slammets vekt etter tilstand

Bruk av slam

Mennesker har lært å utnytte slam til ulike formål. Slam er et tidlig stadium i dannelsen av konsoliderte sedimentære bergarter og kan brukes til produksjon av mineralekstrakter for dyr og som jordforbedringsmiddel i landbruket.

Sapropel fra innsjøer regnes som best egnet til å forbedre jordkvaliteten. Det inneholder mye nyttig organisk materiale og mineraler. Det stimulerer aktivt plantenes vekst og utvikling og er dessuten et naturlig antiseptisk middel.

Slam betraktes noen ganger som et organisk-mineralsk råstoff til gjødsel, men det må ikke brukes i hagen uten analyse av sammensetningen og en hygienisk vurdering. Tungmetaller, oljeprodukter, sykdomsfremkallende organismer og overskudd av salter kan hope seg opp i bunnsedimentene. Dersom materialet brukes i kompost, kreves riktig modning, kontroll av opprinnelsen og overholdelse av landbruksfaglige normer. Bare det å tilsette slam garanterer ikke at smittefaren forsvinner.

Enkelte typer slam og bunnsedimenter brukes som ingrediens i medisinsk leire ved behandling på kursteder. Vanligvis benyttes avsetninger fra saltsjøer som er kontrollert for sammensetning og sikkerhet. Slam bør ikke brukes på egen hånd til medisinske formål, fordi egenskapene avhenger av opprinnelse, sammensetning og hygienisk tilstand.