Snø: egenvekt, vekt og tetthet for 1 m³

Snø er en form for nedbør som består av små iskrystaller. Den faller på jordoverflaten og er et vanlig vinterfenomen.

I bygg er snø viktig ikke bare som naturfenomen, men også som en belastningsfaktor. Dette gjelder særlig tak, overbygg og andre konstruksjoner som kan bli utsatt for betydelige snømasser om vinteren.

Ved takarbeid er det viktig å ta hensyn til snøvekten for å beregne belastningen på tekkingen og bygningens bærende deler riktig.

Tabell over snøens egenvekt

Det er vanskelig å fastsette snøens nøyaktige egenvekt selv under feltforhold. Verdien avhenger av fuktighet, temperatur, komprimeringsgrad og snødekkets alder.

Nedenfor vises gjennomsnittsverdier for tettheten og vekten av 1 m³ snø.

Slik beregner du snøens egenvekt

Egenvekt er forholdet mellom et stoffs vekt og volum. Den kan uttrykkes med formelen:

γ = ρ × g

der:

• γ er egenvekten;
• ρ er tettheten;
• g er tyngdeakselerasjonen, omtrent 9,81 m/s².

Resultatet måles vanligvis i N/m³.

Snøens tetthet

Snøens tetthet viser hvor stor snømasse som får plass i én kubikkmeter. Verdien endres kraftig avhengig av snøens tilstand.

Ny, luftig snø kan veie bare 30–60 kg per 1 m³, mens våt eller gammel komprimert snø kan veie flere ganger mer.

Hvorfor er våt snø tyngre?

Når temperaturen stiger, begynner snøen å ta opp vann og bli komprimert. Dermed øker tettheten og belastningen på overflaten.

Våt snø er derfor langt farligere for tak og overbygg enn nyfallen tørr snø.

Konklusjon

Vekten av 1 m³ snø kan variere fra 30 kg for ny, luftig snø til 950 kg for svært våt og tett snø.

I byggeplassberegninger er det viktig å ta hensyn ikke bare til at snøen finnes, men også til tilstanden: om den er tørr, våt, ny eller allerede komprimert.