Skjellkalksteinens spesifikke vekt, tetthet og steinvekt

Skjellkalkstein, også kalt skjellstein, er en sedimentær kalksteinsbergart dannet av organiske rester av marine organismer, hovedsakelig skjell og skjellfragmenter. Skjellkalksteinens viktigste bestanddel er kalsiumkarbonat.

De største forekomstene av skjellkalkstein finnes der det lå forhistoriske hav. Da vannet trakk seg tilbake over tid, ble restene av sjødyr som hadde samlet seg på havbunnen gjennom millioner av år, avdekket. Under påvirkning av naturlige forhold ble skjelettene etter forhistoriske sjødyr presset sammen til steinhard masse.

Skjellkalksteinens egenskaper

Skjellkalkstein er en kalksteinstype som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat. Den kjemiske sammensetningen er stort sett lik mellom forekomstene, men den faktiske tettheten, porøsiteten og urenhetene kan variere betydelig.

Tabell over skjellkalksteinens vekt, tetthet og kjemiske sammensetning

Skjellkalkstein er populær som byggemateriale på grunn av den naturlige strukturen, varmeisolasjonsegenskapene og tilgjengeligheten. Etter porøsiteten skiller man mellom tre steintyper:

• Klasse M15 – en svært porøs stein med tilsvarende lav fasthet. Fargen er lysegul. Store mengder sandurenheter med høy varmeledningsevne gjør steinen «kald». Blokkene i denne klassen er sprø og lette og brukes derfor til lave enetasjes bygg som garasjer, uthus, badstuer og gjerder.

• Klasse M25 – en sterkere stein med lavere porøsitet. Dette er en av de vanligste klassene i byggepraksis. Fargen er lysegul. Fastheten kan vanligvis sammenlignes med materialer til lavhus, men den konkrete sammenligningen med tegl, porebetong eller skumbetong avhenger av kvaliteten og prøvingsforholdene.

• M35 er skjellkalksteinsklassen med høyest tetthet. Den lave porøsiteten gir høy spesifikk vekt og større fasthet. Den gulhvite fargen, tette strukturen og det forholdsvis lave vannopptaket gjør at den kan brukes til utvendig kledning av bygg når den beskyttes riktig mot fuktighet. Materialet brukes også i lavhus og til fundamenter og kjellere dersom prosjekteringen tillater det. Tette varianter kan i tetthet nærme seg lett og vanlig betong.

Utvinning og bruk

Skjellkalkstein er et av få byggematerialer naturen har gitt oss nesten ferdig. Steinen utvinnes ved at spesialmaskiner skjærer de geologiske lagene til blokker i bestemte størrelser. Steinens utseende kan variere betydelig selv innenfor samme forekomst. Den er enkel å sage og bearbeide. Avhengig av videre bruk blir steinoverflaten bare saget, slipt eller gjort lett ru.

Materialets fordeler:

• forholdsvis lav vekt for skjellkalkstein,

• lav pris,

• unik tekstur,

• enkel bearbeiding og montering,

• svært god vedheft på grunn av den porøse strukturen,

• lav varmeledningsevne,

• god lydisolasjon og frostbestandighet ved riktig montering, beskyttelse mot fuktighet og bruk,

• vanligvis kompatibel med vanlige byggmørtler og overflatematerialer.

Skjellkalkstein brukes mye i lavhus og til innvendig og utvendig overflatebehandling. Den tar seg godt ut i landskapsprosjekter på private eiendommer, blant annet i gjerder, støttemurer, grotter og fontener. Polerte fliser av skjellkalkstein som er impregnert med hydrofoberende produkter, brukes som dekorativ overflate.