Bruksområder for armeringsstål i bygg
Armering består av stål- eller komposittstenger, nett og armeringskurver som brukes til å forsterke betong. Betong tåler trykk godt, men er mindre motstandsdyktig mot strekk og bøyning. Armeringen tar opp strekkreftene, bidrar til å begrense riss og øker styrken til betongkonstruksjonen.
Hvilke typer armering finnes?
Etter funksjon deles armering vanligvis inn i hovedarmering, konstruktiv armering, fordelingsarmering, monteringsarmering og tverrarmering. Hovedarmeringen tar opp de viktigste kreftene, fordelingsarmeringen bidrar til å overføre lasten mellom stengene, monteringsarmeringen holder kurven på plass under montering, mens bøyler og tverrstenger binder sammen de langsgående elementene og motstår skjær.
Etter profilen deles armering inn i glatt og kamstål. Den profilerte overflaten forbedrer heftet til betongen, og slik armering brukes derfor oftere i bærende betongelementer. Glatte stenger brukes til montering, hjelpefunksjoner og enkelte konstruktive oppgaver.
Armeringsklasser
Armeringsklassen angir fasthetsegenskapene og bruksområdet. Betegnelsene varierer mellom land og standarder. Klasser som A240, A400, A500 og B500 eller andre merkesystemer kan brukes. Det er derfor ikke riktig å velge armering universelt bare ut fra eldre betegnelser som AI eller AIII.
Ved valg tas det hensyn til stangdiameter, fasthetsklasse, profil, sveisbarhet, korrosjonsbestandighet, eksponeringsforhold og prosjektkrav. For kritiske konstruksjoner fastsettes armeringsegenskapene ved beregning og i prosjektdokumentasjonen, ikke «på øyemål».
Bruk av armering i bygg
- Fundamenter. Armeringskurver brukes i stripefundamenter, platefundamenter, peler og pelefundamenter for å ta opp bøyning og strekkrefter.
- Dekker og plasstøpte plater. Armeringen forsterker strekksonene, bidrar til å kontrollere riss og fordeler belastningene.
- Søyler, bjelker og dragere. Langsgående stenger og bøyler danner det bærende systemet i betongelementet.
- Vegger, ringbjelker og overdekninger. Armering øker stabiliteten, binder sammen mur- og betongelementer og bidrar til å ta opp lokale belastninger.
- Gulv og avrettingslag. Nett og stenger brukes for å redusere sprekkdannelse og øke underlagets styrke.
- Betongelementer. Armering brukes i plater, blokker, trappeløp, peler, ringer, veiplater og andre prefabrikkerte produkter.
Hvorfor riktig armering er viktig
Utilstrekkelig armering kan føre til riss, nedbøyning og redusert bæreevne. For mye eller feilplassert armering er heller ikke alltid en fordel. Det gjør utstøpingen vanskeligere, hindrer formen i å fylles ordentlig og kan fungere annerledes enn forventet.
Vekttabeller gjør det enklere å beregne metallmengden. Les også den separate artikkelen om vekten av armeringsstål.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor trenger betong armering?
Armeringen tar opp strekkrefter, bidrar til å begrense riss og øker bæreevnen til betongkonstruksjonen. Betong tåler trykk godt, mens armeringen utfyller materialet der det oppstår strekk og bøyning.
Hvor brukes armeringsstål oftest?
Armeringsstål brukes i fundamenter, dekker, plasstøpte plater, søyler, bjelker, vegger, ringbjelker, overdekninger, gulv, avrettingslag og prefabrikkerte betongelementer.
Kan armeringsstål velges bare etter diameteren?
Nei. I tillegg til diameteren må man ta hensyn til fasthetsklasse, profil, sveisbarhet, korrosjonsbestandighet, eksponeringsforhold og prosjektkrav. For kritiske konstruksjoner bestemmes egenskapene ved dimensjonering.