Hvor glass brukes: bygg, emballasje, optikk og teknikk

Glass brukes i bygg, emballasje, optikk, medisin, elektroteknikk, interiør, transport og industri. Materialet verdsettes for gjennomsiktighet, kjemisk bestandighet, hardhet, glatt overflate og muligheten til å fremstille produkter med forskjellig form, farge, tykkelse og formål.

Glassets viktigste egenskaper

Vanlig silikatglass er et hardt, kjemisk bestandig og gjennomsiktig materiale, men er samtidig sprøtt og må velges riktig etter driftsforholdene. Ved å endre sammensetningen og behandlingen kan glasset få flere egenskaper: bedre varmebestandighet, slagfasthet, lysgjennomgang, solbeskyttelse, elektrisk ledende belegg eller spesielle optiske egenskaper.

Det er nettopp kombinasjonen av gjennomsiktighet og muligheten for modifisering som forklarer hvorfor glass har så mange bruksområder. Ett materiale kan brukes som vindusglass, laboratorieutstyr, skjerm, optisk linse, emballasje eller fiber til varmeisolasjon.

Typer glass

Til produksjon av glass brukes kvartssand, soda, kalkstein, dolomitt og andre bestanddeler. Tilsetninger og behandlingsteknologi gjør det mulig å fremstille planglass, emballasjeglass, borosilikatglass, herdet glass, laminert glass, armert glass, tonet glass, mønstret glass, optisk glass, laboratorieglass og teknisk glass.

I bygg brukes oftest planglass og isolerglass. Til emballasje brukes flaske- og beholderglass. Til kjemisk utstyr og laboratorier er varmebestandighet og kjemisk bestandighet viktig. Til optikk kreves høy gjennomsiktighet, stabil brytningsindeks og kontrollert dispersjon.

Forskjellige bruksområder for glass

I dag brukes glass ikke bare til vinduer eller emballasje. De viktigste bruksområdene omfatter:

• bygg, fasader, vinduer, skillevegger, dører og takelementer;
• glassemballasje, laboratorieutstyr, medisinske flasker og ampuller;
• interiør, møbler, speil, dekorative paneler og lamper;
• optikk, instrumentproduksjon, elektroteknikk og kommunikasjonssystemer;
• glassfiber, varmeisolasjon, glassfiberduk, armeringsnett og glassfiberplast.

Masseproduksjon har gjort glassprodukter tilgjengelige, og forskjellige behandlingsmetoder gjør det mulig å velge materiale etter gjennomsiktighet, styrke, farge, tykkelse, varmebestandighet og sikkerhetskrav.

Bruk av glass i bygg

I bygg brukes glass til vinduer, butikkvinduer, fasadeglass, skillevegger, dører, trapperekkverk, overbygg, taklys og dekorative elementer. I moderne arkitektur brukes klart, tonet, frostet, herdet og laminert glass.

Ved prosjektering er det viktig å ta hensyn ikke bare til utseendet, men også til sikkerheten. I belastede konstruksjoner, fasader og offentlige områder velges vanligvis herdet eller laminert glass samt isolerglass med nødvendige egenskaper for varmeisolasjon, solbeskyttelse og lydisolasjon. Feil valgt glass kan være farlig ved slag, temperatursvingninger eller høy vindlast.

Glassemballasje og bruk i hjemmet

Glass brukes mye til produksjon av flasker, glassbeholdere, små flasker, ampuller samt laboratorie- og husholdningsutstyr. Det egner seg godt til næringsmidler, parfyme, legemidler og kjemiske produkter fordi det ikke absorberer lukt, er lett å rengjøre og med riktig sammensetning tåler de fleste vanlige stoffer.

Den største ulempen ved glassemballasje er sprøheten og den forholdsvis store massen. Derfor er produktets form, veggtykkelse, glødekvalitet og beskyttelse mot støt viktig ved transport og lagring.

Interiør, møbler og dekorative produkter

I interiør brukes glass til dører, skillevegger, bordplater, hyller, speil, dusjkabinetter, lamper og dekorative paneler. Materialet kan være gjennomsiktig, frostet, farget, mønstret, laminert eller påført et motiv.

Glassemaljer og glassaktige belegg brukes som dekorative og beskyttende sjikt på servise, sanitærutstyr, kjemisk apparatur, metallprodukter og enkelte smykkeelementer. Slike belegg verdsettes for glatthet, fargestabilitet og motstand mot smuss.

Optikk, medisin og elektroteknikk

Optisk glass brukes i briller, mikroskoper, teleskoper, foto- og videoutstyr, lasersystemer, måleinstrumenter og vitenskapelig utstyr. Til disse oppgavene er materialets renhet, stabile optiske egenskaper og nøyaktig overflatebearbeiding viktig.

I medisin og laboratorier brukes reagensrør, kolber, pipetter, ampuller, flasker, objektglass og annet utstyr. I elektroteknikk og elektronikk kan glass fungere som isolator, substrat, beskyttelsesskjerm, kabinettdel eller komponent i skjermer og optiske kommunikasjonssystemer.

Glassfiber og glassfiberplast

Tynne fibre fremstilles av smeltet glass. De brukes til glassull, varme- og lydisolasjon, glassfiberduk, armeringsnett, glassfibertapet og komposittmaterialer. Sammen med polymerharpiks danner glassfiber glassfiberplast, som brukes i bygg, transport, kapslingsprodukter, beholdere og tekniske deler.

Glassfibermaterialer velges på grunn av lav masse, korrosjonsbestandighet, dielektriske egenskaper og evnen til å armere konstruksjoner. Egenskapene avhenger samtidig av fibertype, bindemiddel, tetthet, sjiktretning og driftsforhold.

Relaterte artikler

• Glassets egenvekt
• Glassfiberplastens egenvekt
• Akrylglassets egenvekt