Pukkens bruksområder i bygg, betong og veiarbeid

Pukk er et løst mineralsk materiale som fremstilles ved knusing av tette bergarter, grus eller steinblokker. Den kan være av granitt, grusbergart, kalkstein, diabas eller andre bergarter. Bergarten, fraksjonen, fastheten, flisigheten, frostbestandigheten og strålingsklassen bestemmer hvor pukken kan brukes.

Materialet utvinnes og produseres i steinbrudd: Bergarten løsnes, knuses i knusere, sorteres etter fraksjon i sikteverk og kontrolleres i laboratoriet. Du kan lese mer om utvinningen i artikkelen om hvor pukk utvinnes.

Pukkens viktigste bruksområder

Pukk brukes i betong og armert betong, veibygging, fundamenter, dreneringslag, jernbanefyllinger, opparbeiding av uteområder og landskapsarkitektur. Hver oppgave stiller forskjellige krav til materialegenskapene.

Til betong velges vanligvis sterk og ren pukk i en egnet fraksjon, slik at kornene fordeles godt i blandingen uten å hindre armeringen. Til veifundamenter er fasthet, frostbestandighet og slitestyrke viktig. Ved dekorativ utfylling og på gangveier har utseendet, kornstørrelsen og enkel legging større betydning.

Pukkens bruksområder etter fraksjon

Fraksjonen angir størrelsen på pukkornene. I bygg er fraksjonene 5-10, 5-20, 10-20, 20-40 og 40-70 mm vanlige, sammen med subbus og grove fraksjoner til spesialoppgaver.

• Subbus og fine fraksjoner brukes til gangveier, utfylling, uteområder, strøing mot glatte veier, enkelte byggblandinger og avrettingslag.

• Fraksjonen 5-20 mm brukes ofte i betong, armerte betongprodukter, boligbygging, veiarbeid og plassdekker. Det er en av de mest etterspurte fraksjonene.

• Fraksjonen 20-40 mm egner seg til drenering, fundamentputer, veifundamenter, massive betongkonstruksjoner og arbeider som trenger en grovere steinstruktur.

• Fraksjonen 40-70 mm brukes i veifundamenter, jernbanefyllinger, grove dreneringslag, gabionkonstruksjoner og massive anleggsarbeider.

Pukkens bruksområder etter fasthetsklasse

Fasthetsklassen angir pukkens motstand mot knusing og betegnes med bokstaven M og et tall. Jo høyere klasse, desto høyere er materialfastheten, men den må velges etter formålet og ikke etter prinsippet «høyere er alltid bedre».

• M200-M400 brukes til arbeider med lav belastning, dekorativ utfylling, midlertidige veier og opparbeiding av uteområder.

• M600-M800 brukes i vanlige byggearbeider, utfylling, veifundamenter og betongkonstruksjoner med moderat belastning.

• M800-M1200 brukes ofte til betong, armerte betongprodukter, veibygging og plassdekker med høyere belastning.

• M1200-M1600 brukes til tungt belastede veier, kritiske betong- og armerte betongkonstruksjoner, industriområder og spesielle anleggsoppgaver.

Pukkens bruksområder etter klasse

Strålingskontroll er viktig for pukk av naturbergart. Vanligvis skiller man mellom tre klasser etter den spesifikke effektive aktiviteten til naturlige radionuklider. Pukk i klasse I brukes uten begrensninger i bolig- og offentlige bygg. Klasse II brukes hovedsakelig til vei- og industriarbeid. Klasse III har begrenset bruk, vanligvis utenfor tettsteder og ikke i bygg der mennesker oppholder seg fast.

Ved kjøp av pukk til hus, fundament, betong eller private uteområder bør kvalitetsdokumentasjonen og den strålehygieniske vurderingen kontrolleres. Dette er spesielt viktig for granittpukk fordi verdiene kan variere betydelig mellom forekomstene.

Slik velger du pukk til oppgaven

Til betong er fasthet, renhet, fraksjon, flisighet og kompatibilitet med den prosjekterte betongkvaliteten viktig. Til veier er fasthet, frostbestandighet, slitestyrke og riktig komprimering av laget viktig. Til drenering er kornstørrelsen og evnen til å lede vann viktig. Til dekorative arbeider er utseendet, fargen, jevnheten og enkel legging viktig.

Pukk er virkelig et av de mest etterspurte byggematerialene, men kan ikke velges bare etter pris eller bergartsnavn. Riktig valg avhenger av fraksjonen, fasthetsklassen, strålingsklassen, formålet og kravene til den konkrete konstruksjonen.