Askens viktigste bruksområder i bygg og industri

Bruk av sekundære råvarer er viktig i moderne industri når ressursene er begrensede. Aske er et restprodukt fra bearbeiding og forbrenning som kan brukes på forskjellige områder. Nedenfor ser vi på hva aske er, og hvor den brukes.

Hva er aske?

Aske er den mineralske resten som dannes etter fullstendig eller delvis forbrenning av forskjellige stoffer, oftest brensel. Hovedformene er pulverformig aske, som i industrien ofte kalles flygeaske, og grovere, sintrede rester av fast brensel. Askens kjemiske sammensetning avhenger av utgangsmaterialet, og bruksområdene kan derfor være svært forskjellige.

Aske inneholder varierende mengder oksider av jern, silisium, natrium, kalsium og kalium samt andre forbindelser.

Askeinnhold som industriell verdi

I industrien, særlig i energisektoren, brukes begrepet askeinnhold. Det viser hvor mye mineralsk rest som dannes når et materiale forbrennes. Askeinnholdet bestemmes oftest for oljeskifer og steinkull. Ved analysen varmes prøvene opp til en bestemt temperatur i en muffelovn, og deretter beregnes askemengden.

Denne verdien påvirker brenselets kvalitet og pris direkte. Høyt askeinnhold reduserer brennverdien, øker avfallsmengden, gir mer tilsmussing av utstyret og kan føre til større utslipp av partikler.

Askens bruksområder

Selv om aske er et biprodukt, har den mange bruksområder. De viktigste er:

1. Bygg. Aske brukes som tilsetning i betong, mørtel og sementbaserte materialer. Med riktig dosering kan den forbedre enkelte teknologiske egenskaper i blandingen og redusere forbruket av visse mineralske råvarer. Aske brukes også i produksjon av byggkeramikk, ildfast tegl og enkelte typer asketegl.
2. Utvinningsindustri. Aske kan inneholde verdifulle mineralske bestanddeler, blant annet sjeldne og spredte grunnstoffer. I enkelte tilfeller betraktes askeavfall som råstoff for utvinning av slike bestanddeler.
3. Landbruk. Treaske og enkelte andre asketyper brukes som mineraltilsetning til jord. Sammensetningen avhenger av det opprinnelige brenselet, og asken må derfor brukes med hensyn til veksten, jordens surhetsgrad og saltinnholdet.
4. Sanitærarbeid. Aske kan brukes i enkelte sanitær- og renseoppgaver der de alkaliske egenskapene og evnen til å binde fuktighet er viktige.
5. Vannrensing. Uforbrent karbonholdig rest som kan finnes i enkelte asketyper, har sorberende egenskaper og kan brukes i bestemte løsninger for å fjerne organisk forurensning.

Begrensninger og sikker bruk

Ikke all aske egner seg til bygg, jord eller vannrensing. Det er viktig å ta hensyn til brenselkilden og innholdet av løselige salter, tungmetaller og uforbrent karbon. Standardisert aske brukes i byggblandinger og industrielle oppgaver, mens treaske oftest vurderes til landbruket, også da med hensyn til jordens surhetsgrad.

I husholdningen har aske også vært brukt som et alkalisk middel, blant annet til klesvask og bleking, men slike metoder krever forsiktighet på grunn av mulige urenheter.

I dag brukes sekundære råvarer aktivt i industri og bygg. Aske er fortsatt et etterspurt materiale, særlig der det er viktig å redusere forbruket av naturlige råvarer og nyttiggjøre avfall. Se også artikkelen om askens spesifikke vekt og tetthet for beregninger.