Keramikkens tetthet og vekt for ulike typer

De første gjenstandene av brent leire er datert til det 25.–29. årtusen f.Kr. Forskere hevder at menneskehetens forfedre på den tiden skapte det første kunstige materialet da de gikk over til et bofast levesett. Først i det tredje årtusen før vår tidsregning ble dreieskiven oppfunnet, noe som gjorde den teknologiske prosessen betydelig enklere.

Forskjellige land hadde sine egne unike oppskrifter for keramikkproduksjon. Etter hvert som menneskeheten utviklet seg, ble både sammensetningene og fremstillingsmetodene forbedret. Håndverkerne risset ikke bare enkle mønstre inn i arbeidene sine, men laget også unike malte motiver og påførte forskjellige belegg.

I dag brukes betegnelsen keramikk om produkter av leire og enkelte andre uorganiske materialer, som diatomitt og trippel, tilsatt mineralske tilsetningsstoffer og deretter varmebehandlet.

Typer keramikk

De viktigste keramikktypene som siden oldtiden har vært brukt til kunstgjenstander, er:

• Terrakotta – brent gul eller rød leire uten glasur; godset i et slikt produkt er porøst.
• Pottemakerkeramikk – leirprodukter som brennes i ovn og dekkes med gjennomsiktig glasur; godset i slike produkter er porøst.
• Majolika – keramikk med opphav på Mallorca, med grovporet gods og ofte relieffdekor. Majolika ble laget av hvit eller farget leire og delvis dekket med glasur i pastellfarger.
• Fajanse – en skapelse fra italienske mestere, keramikk av hvit leire med svært fint, porøst gods som ble dekket med fargeløs glasur og ikke var gjennomskinnelig.
• Porselen – en unik type keramikk. Det tynne, gjennomskinnelige, hvite godset er ugjennomtrengelig for vann. Råstoffene er kaolin, plastisk ildfast leire, feltspat og kvarts.

Keramikk brukes mye i produksjonen av bygge- og overflatematerialer. Porøs keramikk med et fuktopptak på 8–10 % er ugjennomsiktig og slipper vann gjennom under trykk. Av dette materialet fremstilles forskjellige vegg- og takprodukter, dreneringsrør med mer. Fasadetegl og fliser samt sanitærfajanse til bygg produseres av glasert, porøs keramikk.

Klinkertegl, gulvfliser, sanitærporselen og halvporselen produseres av keramikk med sintret gods uten porer. Vannopptaket for denne typen keramikk er fra 3 til 10 %. Ekstra glassaktige belegg, altså glasurer, reduserer vannopptaket.

Vanlig byggtegl og keramiske takstein hører til kategorien grovkeramikk. Materialet har en grovkornet struktur. Finkeramikk omfatter glaserte veggfliser, syrebestandig tegl og porselensprodukter.

Tabell over vekten til ulike typer keramikk (g/cm³)

Keramikk klassifiseres også etter konstruksjonsmessig bruksområde:

• veggprodukter (tegl, paneler med mer),
• takprodukter (takstein),
• etasjeskillere (bjelker, steiner og paneler),
• tilslag til betongblandinger (lettklinker),
• kledningsdeler (gulv- og veggfliser, dekor),
• drenering og avløp (rør og veitegl),
• sanitærprodukter (toaletter, servanter og badekar),
• syre- og varmebestandige produkter: tegl, fliser og andre materialer.

Keramikkens spesifikke vekt avhenger av godsets tetthet. Derfor skiller man mellom sann og gjennomsnittlig tetthet. Sann tetthet er massen til materialet uten porer, mens gjennomsnittlig tetthet gjelder materialet i naturlig tilstand, med porer og hulrom.