Koks: tetthet, egenskaper, bruksområder og tabell
Koks brukes mye som fast brensel og prosessmateriale. Det fremstilles ved at steinkull varmes opp til det sintrer ved høy temperatur uten tilgang på luft i spesielle koksovner. Under prosessen fjernes en betydelig del av de flyktige stoffene fra kullet, mens den gjenværende karbonholdige massen blir sterk og får en porøs struktur.
Tabell over koksens tetthet
En av de viktigste parameterne ved beregning av koksens masse er densiteten eller volumvekten. Koks er et uensartet materiale, og de nøyaktige egenskapene avhenger derfor av kullkvaliteten, koksingsteknologien, fuktigheten, askeinnholdet og fraksjonen. Ved veiledende beregninger ligger den gjennomsnittlige densiteten på omtrent 0,6–1,4 g/cm³. Tabellen nedenfor viser koksens vekt i ulike måleenheter.
| Materiale | Vekt av 1 m³, kg | Densitet, g/cm³ |
| Koks | Fra 600 til 1400 | Fra 0,6 til 1,4 |
Koksens egenskaper
Koks består av en organisk karbonholdig del, aske, fuktighet, svovel og andre komponenter. De viktigste kvalitetsindikatorene for koks er:
- Fuktighetsinnhold. Optimale verdier ligger ofte i området 3–5 %.
- Askeinnhold. Gode verdier ligger vanligvis på omtrent 7–11 % og avhenger av kullet som brukes.
- Svovelinnhold. Et høyt svovelinnhold forringer koksens kvalitet og påvirker den metallurgiske prosessen. Akseptable verdier ligger ofte på omtrent 0,5–0,6 %.
- Innhold av flyktige stoffer. Denne parameteren viser hvor ferdig koksen er. En for lav verdi kan tyde på overoppheting under behandlingen. Gjennomsnittlige verdier ligger ofte i området 1–1,5 %.
En av koksens viktigste egenskaper er motstanden mot mekaniske skader. Den påvirkes av materialets stykkstørrelse. Store stykker er ofte høyt verdsatt for metallurgisk koks, mens andelen finfraksjon må være begrenset.
Andre egenskaper ved koks:
- koksens bulkvekt – omtrent 450–500 kg/m³;
- koksens porøsitet – omtrent 40–55 %;
- antennelsestemperatur – omtrent 700 °C;
- brennverdi – omtrent 7000–7500 kcal/kg.
Bruksområder for koks
Koks brukes hovedsakelig ved fremstilling av råjern i masovner, der den fungerer som brensel, reduksjonsmiddel og bæremateriale for beskikningen. Koks brukes også i andre produksjons- og energiprosesser:
- smelting av råjern i kupolovner, der koks brukes som brensel;
- smelting av enkelte materialer i ikke-jernmetallurgien;
- drift av gassgeneratorer og produksjon av damp;
- bruk av finkoks til oppvarming og enkelte husholdningsformål.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye veier 1 m³ koks?
Vekten avhenger av kokstype, fraksjon, fuktighet, askeinnhold og komprimeringsgrad. Ved beregninger må man bruke bulkdensiteten til det aktuelle partiet.
Hvorfor varierer tettheten til koks?
Koks fremstilles av ulike kulltyper og ved forskjellige koksingsforhold. Derfor påvirker stykkstørrelse, porøsitet, fuktighet og aske massen til et bestemt volum.
Hva brukes koks til?
Koks brukes som brensel og reduksjonsmiddel i metallurgien samt som et karbonholdig prosessmateriale i en rekke industrielle prosesser.