Krittets spesifikke vekt, egenskaper og vekttabell

Kritt brukes ganske ofte i byggearbeid. Det er en karbonatbergart som i stor grad består av kalsitt og i mindre grad av innblandet dolomitt, organogene stoffer og sandholdige partikler av leirtype. De sistnevnte utgjør mindre enn 5 prosent i rent kritt.

Tabell over krittets spesifikke vekt

Kritt er en porøs karbonatbergart, og til beregninger bruker man derfor vanligvis referanseverdier i stedet for å forsøke å bestemme tettheten ut fra materialets utseende. Den faktiske verdien avhenger av fasthet, porøsitet, fuktighet og fraksjon. Krittets gjennomsnittlige spesifikke vekt er fra 1,4 til 2,7 g/cm³. Den spesifikke vekten til kritt med lav fasthet er fra 1,4 til 1,55 g/cm³, for svakt kritt cirka 1,8 g/cm³, for kritt med middels fasthet cirka 2,4 g/cm³ og for tett kritt med høy fasthet fra 2,69 til 2,72 g/cm³.

For å gjøre beregningen av krittets spesifikke vekt og bulkdensitet enklere viser tabellen nedenfor disse verdiene på en oversiktlig måte.

Krittets egenskaper

Etter opprinnelse regnes dette materialet blant kalksteinene, som igjen deles inn i kjemogene, organogene og klastiske typer. De skiller seg sterkt fra hverandre i fysisk-mekaniske egenskaper og andre kjennetegn. Kritt tilhører, i likhet med skjellkalkstein, gruppen organogene kalksteiner.

Kritt er en hvit, svakt sementert bergart der hoveddelen av sammensetningen er kalsitt, omtrent fra 91 til 98,5 prosent. Enkelte krittvarianter kan inneholde pulverformig kalsitt med partikkelstørrelser under 0,01 mm og fragmenter av svært små skjell som utgjør cirka 60 prosent av sammensetningen.

Kritt karakteriseres som en overgangstype mellom organogen og kjemogen kalkstein. Krittets spesifikke vekt er i gjennomsnitt fra 1,4 til 2,72 g/cm³, mens bulkvekten er omtrent 1,51 g/cm³. Naturlig kritt kan ha høy fuktighet og porøsitet: Enkelte referansekilder oppgir verdier på cirka 32 prosent fuktighet og 44 prosent porøsitet. På den mineralogiske skalaen regnes kritt som en myk bergart, fordi det hovedsakelig består av kalsitt.

Naturlig kritt er ikke frostbestandig, fordi det etter noen fryse- og tinesykluser går i oppløsning i mange biter på mellom 1 og 3 mm. Dette beskrives noen ganger som en positiv egenskap, fordi krittets jordnøytraliserende virkning da varer over lengre tid.

Typer kritt

Opprinnelig mente man at kritt var en bergmasse med de samme fysiske egenskapene og den samme kjemiske sammensetningen i alle forekomster. Etter hvert som materialet ble utnyttet mer intensivt, ble det imidlertid fastslått at disse egenskapene varierer mellom krittvariantene. Før uttak fra forekomstene gjennomføres det derfor en geologisk-teknologisk kartlegging, slik at bare kritt av god kvalitet utvinnes.

Kritt deles vanligvis inn etter fasthet. Man skiller mellom følgende typer:

• kritt med lav fasthet
• svakt kritt
• kritt med middels fasthet
• tett kritt med høy fasthet