Kromittmalm: egenvekt, tetthet og vekt av 1 m³

Kromittmalm er et naturlig mineralsk råstoff som inneholder krom i industrielle konsentrasjoner. Malmen består vanligvis hovedsakelig av mineraler i kromspinellgruppen, blant annet kromitt og nært beslektede varianter. Det finnes mange naturlige kromforbindelser, men bare råstoff med et krominnhold som gjør utvinning og behandling lønnsom, regnes som industrimalm.

Etter sammensetning skilles det mellom:

• egentlig kromitt, som sjelden forekommer rent i naturen, FeCr 2 O 4, med et krominnhold over 46 %,

• aluminiumkromitt Fe (Cr, Al) 2 O 4, med et krominnhold over 37 %,

• magnesiokromitt (Mg, Fe)Cr 2 O 4, over 42 %,

• krompikotitt (Mg, Fe)(Cr, Al)2O4, over 33 %.

Den kjemiske sammensetningen i gruppene ovenfor er uensartet, og innholdet av Cr2O3 kan variere mye. Etter prosentinnholdet av denne forbindelsen deles kromittmalm inn i typer (kvaliteter):

• under 40 %,

• 40–45 %,

• 45–50 %,

• over 50 %.

Kromittmalmens egenvekt

Kromittmalmens tetthet avhenger av sammensetningen og kvaliteten. For lavverdige malmer kan en veiledende verdi ligge mellom 3,8 og 4,0 g/cm³, mens høyverdige malmer ligger rundt 4,3–4,6 g/cm³. Tettheten til enkelte kromspineller kan nå 5 g/cm³ eller mer.

Kromittmalm brukes til produksjon av ferrokrom og andre ferrolegeringer, kromforbindelser, ildfaste materialer, pigmenter og enkelte kjemiske produkter.

Kromitt

Et jernsvart, kromholdig bergmineral med brune nyanser. Det har metallglans og svake magnetiske egenskaper.

Bergarten har magmatisk opprinnelse og forekommer ofte sammen med serpentin, serpentinitt og andre jern-magnesium-silikater. Store industrielle kromittforekomster utvinnes i Sør-Afrika, Kasakhstan, India og andre land.

Tettheten er 4,5 – 4,8 g/cm³. Hardheten er 5,5.

Aluminiumkromitt

Et svart, kromholdig mineral med kornet struktur som skinner rødt gjennom i tynne splinter. Det tilhører oksidene og inneholder oksider av jern og mangan samt aluminium, jern, nikkel, titan, vanadium og enkelte andre grunnstoffer. Mineralet har metallisk, fettaktig glans, ujevnt brudd og brun strek.

Aluminiumkromittens egenvekt er 4,5 – 4,8 g/cm³. Hardheten er 5,8 – 6.

Krompikotitt

Et brunlig svart, kornet og sjeldnere krystallinsk mineral med brun strek og metallisk eller fettaktig glans. Bruddet er ujevnt, og mineralet er sprøtt. Krystallene kan ha oktaedrisk form. I forekomster finnes det ofte sammen med serpentin og serpentinitt.

Krompikotittens tetthet er 4,5 – 4,8 g/cm³. Hardheten er 5,5 – 7,5.

Magnesiokromitt

Utseendet skiller seg lite fra andre kromspineller, men mineralet har ett særtrekk: Streken er ikke brunlig som hos mineralene ovenfor, men brun.

Magnesiokromittens egenvekt er 4,2 – 5,1 g/cm³. Hardheten er 5,5 – 7.

Tabell over kromittmalmens egenvekt og tetthet

Kromittmalm verdsettes ikke bare som kromkilde, men også som råstoff til ildfaste materialer. Oppførselen ved oppvarming avhenger av mineralsammensetningen, innholdet av MgO, Al2O3, FeO og Cr2O3 samt urenhetene. I prosessberegninger brukes derfor data for det konkrete partiet eller en laboratorieanalyse.

Det er ikke riktig å angi ett universelt smeltepunkt for kromittmalm: Dette er ikke et rent stoff, men en naturlig blanding av kromspineller og ledsagende mineraler. I praktiske beregninger er tetthet, Cr2O3-innhold, ildfasthet, kornfordeling og kravene i den konkrete produksjonen viktigere.