Råolje: tetthet og vekt per liter

Et av vår tids viktigste mineralråstoffer, «det svarte gullet», «jordolje» eller ganske enkelt råolje, spiller en nøkkelrolle i verdensøkonomien. Oljeprisen påvirker ikke bare enkeltbedrifter, men økonomien i hele land.

Råolje var kjent for menneskene flere tusen år før Kristus. Den ble brukt under byggingen av den sagnomsuste byen Babylon. De gamle egypterne brukte den ved mumifisering av døde, mens de gamle grekerne brukte råolje til å lage brannblandinger i de mange krigene sine. I middelalderen begynte menneskene å bruke produkter fra oljedestillasjon i medisin og husholdning.

Ordet «petroleum» er dannet av et uttrykk som bokstavelig betyr «steinolje», fra petra, stein, og oleum, olje. På tysk og mange andre språk betyr ordet for råolje også bokstavelig «bergolje» eller «steinolje», blant annet på kinesisk. Det var for øvrig innbyggerne i Kina som boret den første oljebrønnen i år 347 e.Kr.

Forskere hevder at det russiske ordet for olje stammer fra et assyrisk ord med dype arabiske røtter som betyr «det som er støtt ut av jorden». Andre teorier viser til det gammeliranske ordet naft, som betyr «fuktig, væske».

Råoljens egenskaper

Råolje er en flytende, oljeaktig blanding av hydrokarboner og tilhørende forbindelser. Fargen kan være svart, mørkebrun, brun, grønnlig eller gulaktig, mens tettheten vanligvis ligger omtrent i området 0,65–1,05 g/cm³. Tettheten plasserer råoljen i en kategori fra lett til tung. En tetthet under 0,83 g/cm³ er vanligvis typisk for lett råolje, mens en verdi over 0,86 g/cm³ kjennetegner tung råolje.

Tabell over råoljens vekt i 1 liter og 1 m³

Råoljens tetthet avhenger ikke bare av temperatur og trykk. Forskjeller i sammensetningen og mengden organiske forbindelser gir også ulike koke- og krystallisasjonstemperaturer. Andre relevante egenskaper er:

• parafininnhold,
• råoljens viskositet,
• innhold av harpiks- og asfaltenstoffer,
• elektrisk ledningsevne,
• flammepunkt med mer.

Interessante fakta om råolje

• Mange tror at det organiske materialet som råoljen ble dannet av, er rester av forhistoriske dinosaurer. Det stemmer ikke: Mesteparten av utgangsmaterialet besto av gammelt plankton, alger og andre marine mikroorganismer.
• Råolje ligger ikke i underjordiske sjøer eller elver, men metter spesielle porøse reservoarbergarter. Det er disse som danner oljeforekomstene.
• Utbredelsen av parafinlamper reduserte etterspørselen etter hvalolje som brensel til lamper, selv om årsakene til nedgangen i hvalfangsten var mer sammensatte og ikke bare skyldtes råoljen.
• I den tidlige oljeraffineringen ble bensin lenge regnet som et biprodukt. Parafin var hovedproduktet, mens overskytende lette fraksjoner ofte bare ble brukt i begrenset grad eller avhendet på utrygge måter.
• Råolje inngår i produkter som tyggegummi, leppestift, sportsutstyr som baller, racketer, ski og kunstgress, fiskeagn og annet fiskeutstyr.
• Petrokjemiske produkter brukes til å fremstille plast, syntetiske fibre, enkelte kosmetiske ingredienser, emballasje, tekniske materialer og mange husholdningsprodukter.