Dieselens egenvekt, tetthet og verditabell

Diesel, også kalt dieselolje, er et flytende produkt som brukes som drivstoff i dieselmotorer. Materialet fremstilles av gassolje- og parafinfraksjoner ved direkte destillasjon av petroleum.

Produktet er beregnet som drivstoff i dieselmotorer med et turtall fra 600 til 1000 per minutt. De viktigste forbrukerne er lastebiler, jernbanetransport, militært utstyr, sjøtransport, landbruksmaskiner, dieselgeneratorer og enkelte typer lette kjøretøy.

På russisk kalles denne materialtypen i dagligtale «soljarka», etter det tyske ordet Solaröl, som betyr «sololje». Betegnelsen ble brukt om tunge materialfraksjoner ved destillasjon av petroleum.

Ved bruk av diesel er det viktig å ta hensyn til kvaliteten. Egenvekten er en av verdiene som til en viss grad kan bidra til å vurdere den.

Tabell over dieselens egenvekt

Fordi diesel er et sammensatt stoff, kan egenvekten ikke beregnes på egen hånd under feltforhold. Målingene utføres med et spesialinstrument, et hydrometer. Den gjennomsnittlige egenvekten er imidlertid kjent og tilsvarer verdiene i tabellen nedenfor, som forenkler beregningene og viser dieselens vekt.

Beregning av egenvekt

For å beregne egenvekten må begrepet først defineres. Egenvekt er forholdet mellom stoffets vekt og volum. Den uttrykkes med formelen y=p*g, der y er egenvekten, p er tettheten og g er tyngdeakselerasjonen, som under vanlige forhold er konstant og lik 9,81 m/s².

Resultatet måles vanligvis i newton per kubikkmeter og betegnes N/m³.

Dieselens tetthet

Et stoffs tetthet er massen i kilogram som får plass i én kubikkmeter. Dette er ikke en entydig verdi, men avhenger av mange faktorer. Temperaturen er den viktigste. Jo høyere dieseltemperaturen er, desto lavere blir tettheten. I praksis betyr det at diesel med uegnet tetthet kan påvirke dieselmotorens drift negativt.