Aske: tetthet for treaske og kullaske

Bruk av ren tre- eller planteaske kan forbedre enkelte jordegenskaper og tilføre plantene mineralstoffer uten industrigjødsel. Før bruk er det imidlertid viktig å kjenne jordas surhetsgrad og sammensetning, plantenes behov og askens opprinnelse. Aske fra avfall, plast, malt tre og forurenset brensel må ikke brukes i hagen.

Hva er forskjellen mellom treaske og kullaske?

Gartnere bruker ofte aske som sammensatt gjødsel, men den kjemiske sammensetningen varierer etter hva som er brent. Aske etter forbrenning av avfall, plast og annet søppel er ikke bare unyttig, men kan skade plantene alvorlig. Treaske og aske fra planterester inneholder praktisk talt ikke klor, noe som er særlig gunstig for poteter og bærvekster. Samtidig inneholder den stoffer som plantene trenger:

• kalium,

• fosfor,

• magnesium,

• kalsium,

• jern,

• svovel,

• sink med mer.

Kalium og fosfor foreligger i asken i former som plantene lett kan ta opp. Asken kan derfor spres på jorda før dyp jordbearbeiding eller tilsettes direkte i plantehullet. Dette gjelder bare treaske og aske fra planterester som solsikke, potetris og kornvekster.

Kullaske inneholder mindre kalium og fosfor enn treaske, men kan inneholde silisium- og kalsiumforbindelser. Sammensetningen avhenger sterkt av kulltypen og forbrenningsforholdene, og uønskede urenheter kan forekomme. Slik aske bør derfor ikke brukes i kjøkkenhagen uten kjennskap til opprinnelsen og sammensetningen. Svovel i kullaske kan bidra til forsuring, og den brukes derfor ikke på sur eller lett sandjord.

Hvor mye aske bør tilsettes?

For å få god avling må gjødsel brukes riktig og med forståelse for virkningen på jord og planter. Hovedreglene etter jordtype er:

• Den veiledende mengden treaske avhenger av jordtypen og vekstene. Før regelmessig tilførsel bør jordas surhetsgrad og anbefalingene for de konkrete plantene vurderes.

• Tre- og planteaske egner seg til alle jordtyper unntatt saltholdig jord. Den reduserer surhetsgraden og forbedrer strukturen. Gjødslingen bør ikke utføres oftere enn 1 gang hvert 2.–4. år.

• I leirjord og leirholdig silt tilsettes aske om høsten før pløying, mens den tilsettes om våren i sandjord og sandig silt.

• Torv- og skiferaske brukes til å redusere jordas surhetsgrad fordi den inneholder mye kalk. Mengden er 650 g per 1 m².

Bruk av kullaske

Kull av lav kvalitet kan inneholde mye svovel og uønskede urenheter. Slik aske bør ikke brukes til dyrking av matvekster.

Tilsetning av kullaske kan forverre alkalisk jord. På tung leirjord vurderes noen ganger aske med kjent sammensetning, men den må brukes forsiktig og først etter vurdering av surhetsgrad og saltinnhold.

Svovel i kullaske er nyttig for:

• løk og hvitløk,

• kål og pepperrot,

• reddik og kålrot.

Generelle teoretiske verdier for askens tetthet

Askens tetthet

For små gjødselmengder er det praktisk å bruke små mål, for eksempel:

• 1 toppet spiseskje aske veier omtrent 7 g, og en teskje 2–3 g,

• en fyrstikkeske – 10 g,

• et glass på 250 ml – 100 g aske,

• et glass på 0,5 l – 250 g,

• et litersglass – omtrent 0,5 kg.