Kobbermalmens tetthet, typer og viktigste mineraler

Kobbermalm tilhører malmene av ikke-jernmetaller. I oksiderte malmer forekommer metallene som oksygenholdige forbindelser: karbonater, silikater, oksider, sulfater og andre mineraler. Kobber finnes i blandede malmer som inneholder metallet i både oksidert og sulfidisk form, og i gedigne malmer i fri tilstand. Primærmalmene i de fleste industrielle forekomster inneholder kobber i sulfidform.

Mineralogien kjenner i dag mer enn 200 forskjellige naturlige mineraler som inneholder kobber. Blant de drivverdige skilles det mellom:

• Sulfidmalmer: kalkopyritt med 34–35 % kobber, bornitt med 52–65 % og kalkosin med opptil 80 %.

• Kobber-nikkelmalmer: kubanitt med 22–45 % Cu.

• Gedigent kobber med 98–100 %.

• Oksiderte malmer: malakitt med opptil 57,5 %, azuritt opptil 56 %, krysokoll opptil 36 %, brochantitt opptil 56 %, kupritt opptil 89 % med flere.

Kobbermalmforekomster

Malm som betegnes som kobbermalm, inneholder også store mengder andre mineraler. Forekomster med mer enn 0,5 % kobber er økonomisk lønnsomme å drive.

Store industrielle forekomster finnes på Kolahalvøya, i Chile og Zambia. Store porfyriske kobberforekomster drives i USA, Polen, Canada, Peru og andre land. Ifølge forskere inneholder alle store industrielle forekomster mer enn 680 millioner tonn kobber.

Gedigent kobber med maksimalt innhold av rent metall er svært sjeldent i naturen. De vanligste kobberholdige forbindelsene er:

• Bornitt. Mineralet ble oppdaget av den tsjekkiske forskeren I. Born og fikk navn etter ham. Andre kjente navn er broket kobberkis og kobberpurpur. Utseendet varierer med dannelsesmåten. Mineralet inneholder opptil en firedel svovel og mer enn 10 % Fe. Kobberinnholdet kan nå 63 %.

• Kalkopyritt eller kobberkis er et hydrotermalt mineral og tilhører de polymetalliske malmene.

• Kalkosin. Denne malmen kan inneholde opptil 80 % kobber, mens resten er svovel. Den tette, kornete og blanke overflaten med fargespill fra blygrått til dypt svart har gitt mineralet navnet «kobberglans».

Blant sjeldne kobberholdige mineraler er følgende mest kjent:

• Malakitt har en vakker og sterk struktur. Den grønne steinen brukes mye som prydstein. Basisk kobberkarbonat tilhører de polymetalliske kobbermalmene. Kupritt og gedigent kobber forekommer ofte nær malakitt.

• Azuritt eller kobberlasur er et klart blått og særlig hardt mineral. Forekomster drives i Kongo, Marokko, Hellas, Frankrike, Storbritannia og Australia. Sulfidiske kobbermalmforekomster ligger ofte nær malakitt og azuritt, som gjerne vokser sammen.

• Covellin er et sulfidmineral som først ble funnet ved foten av Vesuv og har metasomatisk opprinnelse. Det er forholdsvis mykt, blåfiolett og har metallglans. Kobberinnholdet er over 65 %. Drivverdige forekomster finnes i Chile, USA, Serbia og Italia.

Kobbermalmens tetthet varierer med mineraltype og sammensetning. Tabellen inneholder gjennomsnittlige referanseverdier for kobbermalmer. I SI-systemet sammenfaller den numeriske verdien for spesifikk vekt med tetthetsverdien.

Tabell over kobbermalmens tetthet