Bolters egenvekt: vekttabell for M5, M6, M8, M10 og M12

Bolter er blant de vanligste festemidlene og finnes overalt i gjenstandene rundt oss. De kan ha svært ulik utforming, være skjult i etasjeskillere og vegger eller være synlige som forbindelser mellom delene i forskjellige konstruksjoner. Utvalget av boltformer og bruksområder er enormt. Vi ser nærmere på klassifiseringen av disse festemidlene og de mest etterspurte typene.

Egenskaper

En bolt er per definisjon et forbindelseselement av metall som består av et hode og et sylindrisk skaft med utvendige gjenger. Bolten festes med en mutter eller en spesiell innfesting, for eksempel som ankerbolt. Forbindelsen kan demonteres.

Bolter med sekskanthode for fastnøkkel er de mest populære. Dette er den såkalte «klassiske» bolten. Forsenkede bolter er også svært utbredt. Festemiddelet klassifiseres etter følgende prinsipper:

• Etter formål: møbelbolter, plogbolter til landbruksmaskiner, veibolter til rekkverk og stålkonstruksjoner samt maskinbolter.
• Etter materiale: vanlig stål, karbonstål, legert og lavlegert stål, varmefast stål, kobber og titan.
• Etter fasthets- og nøyaktighetsklasse.
• Etter belegg.

Avhengig av bruksområde og oppgave kan boltene ha forskjellige hodeformer. Det skilles mellom øyebolt med ledd, ankerbolt eller fundamentbolt, ringbolt, bolt med 6-kantet hode eller flerkanthode samt bolt med halvrundt eller forsenket hode.

• Sekskantbolter er de vanligste boltene og selges i alle butikker med bygge- og oppussingsvarer. En bolt med sekskanthode er beregnet på å forbinde deler gjennom gjennomgående hull ved hjelp av mutter og fastnøkkel. Bruksområdene er blant annet maskinproduksjon og bygg.
• Bolt med halvrundt hode brukes i møbelproduksjon. Den forbinder møblenes konstruksjonselementer sikkert, har samtidig et tiltalende utseende og lages av rustfritt stål eller med sinkbelegg.
• Ankrene er beregnet på å forbinde dekkeplater, montere dør- og vindusenheter, nedforede himlinger og andre konstruksjoner. De lages av rustfritt stål for montering i hule og porøse materialer, men kan også brukes i massive materialer.
• En ringbolt er et spesialisert festemiddel med et ringformet hode. Den kan ha sekskantet sokkel og leddforbindelse. Den brukes i forbindelser med ståltau og kjetting. Materialet er legert stål. Takket være den særlige styrken og påliteligheten er bruksområdet svært bredt, fra oppussing av bolig til skipsbygging og montering av jernbaneanlegg.
• En forsenket bolt brukes i maskin- og møbelproduksjon ved arbeid med heltre og metall. Den er effektiv og gjør det mulig å skjule forbindelsesstedene visuelt.

Det finnes også varianter som ankerbolter med forsenket hode eller ring eller krok, kule, gaffelhode, rundt hode med hull og andre utforminger.

Viktige klassifiseringsparametere for bolter er skaftformen og gjengestigningen. Skaftet kan ha samme diameter langs hele lengden eller kombinere to trinnvis plasserte dimensjoner, der den mindre delen er gjenget og den større, øvre delen er glatt.

Gjengene kan være metriske, rørgjenger, tommegjenger, trapesgjenger, sagtanngjenger, firkantgjenger eller rektangulære gjenger. Gjengestigningen kan være grov eller fin.

GOST-standardene som produsentene følger ved fremstilling av festemidler, kan angi boltens utførelse. Dette kan være ekstra sikring av gjengeforbindelsen eller ekstra spor i hodet for å redusere boltens vekt.

Boltenes vekt

Ved kjøp av store mengder festemidler teller butikken ikke hvert produkt, men selger dem etter vekt. For å vite hvor mange bolter som er veid opp, må man kjenne vekten av 1 stykke.

Den mest etterspurte typen av slike festemidler regnes som bolten med sekskanthode som er fremstilt etter den mellomstatlige GOST 7798-70. Nøyaktighetsklasse B med full gjenge.

Her er eksempler på massen til bolter med minste lengde for forskjellige nominelle diametre.

• En M10 x 10-bolt veier 16,68 g, og 1 kg inneholder 60 stk.,
• en M16 x 18-bolt veier 65,54 g, og 1 kg inneholder 15 stk.,
• en M24 x 32-bolt veier 237 g, og 1 kg inneholder 4 stk.

Vekttabellen for bolter inneholder tabellverdier for de mest etterspurte dimensjonene

Kort forklaring av de viktigste betegnelsene

Alle festemidler har en betegnelse som består av kombinasjoner av bokstaver og tall som ved første øyekast kan virke uforståelige. La oss se på hva «koden» består av:

• Festemiddelets navn — bolt,
• nøyaktighetsklasse — A, B, C, der A er mest nøyaktig og angis hvis det ikke følger en henvisning til GOST,
• boltens utførelse eller særlige konstruksjonstrekk — fra 1 til 4,
• gjengetype: M for metrisk, K for konisk og Tr for trapesformet,
• gjengediameter i mm,
• gjengestigning, der bare fin stigning angis for den aktuelle diameteren,
• gjengeretning angis bare for venstregjenger, ettersom høyregjenger er standard,
• gjengenes nøyaktighetsnivå 4–8, fra nøyaktig til grov,
• festemiddelets lengde i mm,
• fasthetsklasse,
• angivelse av legeringen som er brukt,
• kode for beleggtypen — 1–13,
• beleggtykkelse i mikrometer,
• standardtype for produksjonen.

Produktmerkingen inneholder materialets fasthetsklasse, produsentmerket og en pil som viser gjengeretningen. Fasthetsklassen angis med tall. Det første viser maksimal belastning, og det andre forholdet mellom flytegrense og fasthet.