Trebark: tetthet i tørr og fuktig tilstand

Med trebark mener vi vanligvis det ytre, oppsprukne laget på stammen eller roten som lett kan skilles av. I en bredere biologisk betydning er barken en samling spesialiserte plantevev som sørger for transport av næringsstoffer fra bladene til røttene. Bark finnes både på gamle greiner, stammen og trerøttene og på helt nye skudd.

Oppbygning og funksjoner

Barkens viktigste strukturelle bestanddeler er:

• Ytterbark – den ytre delen av flerårige skudd, som består av døde lag av floem og primærbark. Enkelte treaktige planter har ingen tydelig ytterbark, mens den er godt utviklet hos andre. Den kan være ringformet som hos vinranker eller skjellformet som hos eik.

• Periderm – en anatomisk og topografisk sone i stenglene til høyere planter som består av flere vev. Dette barklaget sørger direkte for gassutveksling og beskytter det indre vevet mot overoppheting og fukttap.

• Primær- og sekundærbark, floem – plantens ledningsvev som består av sklerenkym- og parenkymceller samt silelementer, levende celler som transporterer floemsaft.

Barkens viktigste kjemiske bestanddeler er:

• Cellulose. Stoffet utgjør omtrent 16–23 % av tørr bark. Cellulose er et karbohydrat med molekyler som ligger i tette tråder uten sidegrener. Dette stoffet gir trevevet både høy mekanisk styrke og elastisitet.

• Lignin. Denne polymerforbindelsen utgjør hoveddelen, opptil 33 %, av de forvedede veggene i plantecellene. Cellulose og lignin kan sammenlignes med armering og sterk betong som danner robuste organiske strukturer.

• Ekstraktivstoffer eller ekstrakter, opptil 30 % av barkens samlede masse, er viskøse væsker eller tørre stoffer som består av alkoholer, estere, vann eller karbondioksid.

Trebarkens vekt

Parametere som barkens tykkelse, fuktighet og tetthet varierer mellom treslag og avhenger av alder, plassering på stammen og plantens vekstforhold.

Tabell over vekten av 1 m³ trebark (barkens tetthet)

Bruk av bark

Bark har mange bruksområder i industri og husholdning. Den brukes ikke bare til håndverk og dekorativ emballasje.

• Bark brukes til å fremstille tjære, garvestoffer, lateks fra spolebuskbark, mange medisinske stoffer og krydder.

• For enkelte dyr er bark en sesongbasert eller supplerende kilde til næring og mineralstoffer.

• I hagebruk brukes oppmalt bark mye som jorddekke. Bare enkelte barktyper kan spises, og dette krever nøyaktig kunnskap om planten og tilberedningsmetoden.

• Oppmalt trebark, som er et avfallsprodukt fra treindustrien, brukes ved produksjon av trefiberplater.