Bruksområder for tinn og tinnlegeringer

Tinn er et mykt, sølvhvitt metall med det kjemiske symbolet Sn. Det har vært kjent siden oldtiden, kan lett valses, har et forholdsvis lavt smeltepunkt på omtrent 232 °C og oksiderer langsomt i luft. Takket være disse egenskapene brukes tinn både som rent metall og som bestanddel i loddemetall, belegg og legeringer.

Tinn og dets egenskaper

Rent tinn er duktilt, smelter lett og danner en beskyttende oksidfilm. Metallet tåler vann og mange svake medier og egner seg derfor godt der man trenger et tynt beskyttende skall eller en lavtsmeltende metallisk komponent.

Rent tinn er samtidig mykt og uegnet til de fleste belastede komponenter. Industrien bruker derfor oftere tinnlegeringer eller belegg enn rent metall. De gir ønsket styrke, slitestyrke, korrosjonsbestandighet eller bearbeidbarhet.

Hvor brukes tinn?

• Loddemetall. Et av tinnets viktigste bruksområder er loddemetall til elektronikk, elektroteknikk, sanitærinstallasjoner og monteringsarbeid. Tinn senker loddemetallets smeltepunkt og bidrar til pålitelige forbindelser mellom komponenter.
• Blikk og fortinning. Et tynt lag tinn legges på et stålunderlag for å beskytte mot korrosjon. Slik fremstilles blikk til bokser, lokk og annen emballasje.
• Kjemiske forbindelser. Tinnforbindelser brukes til produksjon av stabilisatorer for PVC, katalysatorer, enkelte belegg og spesialmaterialer.
• Beskyttende belegg. Fortinning brukes på komponenter, kontakter, tråd, kjøkkenutstyr og deler som trenger beskyttelse mot fuktighet og oksidasjon.
• Batterier og elektroteknikk. Små mengder tinn tilsettes enkelte legeringer til batterigittere, kontakter og strømførende komponenter.

Bruk av tinnlegeringer

Tinn inngår i mange legeringer. De mest kjente eksemplene er bronse, babbitt, loddemetall og enkelte dekorative legeringer. I hvert tilfelle har tinn en bestemt funksjon: Det forbedrer støpeegenskapene, senker smeltepunktet, øker korrosjonsbestandigheten eller påvirker friksjonen.

Tinnbronse brukes til foringer, glidelagre, armaturer, kunststøping og komponenter som krever slitestyrke og stabil drift i friksjonsforbindelser. Du kan lese mer om slike materialer i artikkelen om bruksområder for bronse.

Babbitt er en antifriksjonslegering basert på tinn eller bly med tilsetninger av antimon, kobber og andre grunnstoffer. Den brukes i lagre der gode innkjøringsegenskaper og evnen til å fungere med en tynn oljefilm er viktig.

Hva må tas hensyn til ved valg av tinn?

I praktisk bruk er ikke bare forekomsten av tinn viktig, men også legeringssammensetningen, kontakt med vann, temperaturen, belastningen og sikkerhetskravene. Loddemetall for elektronikk, belegg til emballasje og babbitt til et lager er for eksempel helt forskjellige materialer, selv om alle kan inneholde tinn.

Relatert artikkel: tinnets tetthet og vekt.