Masovnsslagg: tetthet og vekt av 1 m³
Slagg er et kunstig silikatmateriale som dannes i metallurgiske prosesser. Slaggsmelten kan inneholde forbindelser av silisium, jern, kalsium, mangan, svovel og andre grunnstoffer. Etter avkjøling kan smelten bli en tett, steinlignende masse eller et porøst materiale som ligner pimpstein. Den endelige strukturen avhenger av oksidsammensetningen og avkjølingshastigheten.
Slagg ligner bergart i utseende og kan ha grønne, gule, grå, rosa, hvite, svarte og blandede fargetoner. Det industrielle råstoffet kan være tett eller porøst, tungt eller lett.
Slaggtettheten kan variere omtrent fra 800 til 3200 kg/m³. Slaggstoffets egentlige tetthet ligger nær tettheten til naturlige steinmaterialer og er ofte 2,5–3,6 g/cm³. I den metallurgiske prosessen må slaggen være lettere enn det smeltede metallet slik at den stiger til overflaten av smeltebadet og skilles fra metallet.
| Type masovnsslagg | Vekt, t/m³ | Vekt, kg/m³ | Tetthet, g/cm³ |
| Slaggpukk | 1,05–1,6 | 1050–1600 | 1,05–1,6 |
| Stykkeslagg | 2,1–2,8 | 2100–2800 | 2,1–2,8 |
| Slaggbetong | 2,0–2,4 | 2000–2400 | 2,0–2,4 |
Typer slaggsmelte og dannelsesprosessen
Byggevareindustrien bruker mye industrielt råstoff av metallurgisk opprinnelse. Råstoffet har allerede vært utsatt for høye temperaturer, har en dannet mineralstruktur og kan brukes som tilslag eller bestanddel i byggematerialer. Metallurgiske biprodukter deles grovt inn i:
- avfall fra jern- og stålindustrien;
- avfall fra ikke-jernmetallurgien;
- stålverksslagg.
Vanlige råstoffer til byggematerialer
Masovnsslagg fra jern- og stålindustrien er et av de vanligste industrielle materialene. Det dannes ved smelting av råjern i en masovn og inneholder bestanddeler av gråberg, flussmiddel og brenselaske. Slaggmengden og egenskapene avhenger av råstoffets sammensetning, svovelinnholdet, kalkmengden og prosessnivået.
Vanlige metallurgiske slaggtyper som vurderes som industrielt råstoff, er:
- masovnsslagg;
- stålverksslagg;
- martinovnsslagg;
- kupolovnsslagg.
Hver type har forskjellig sammensetning, tetthet, porøsitet og egnethet til konkrete byggematerialer. Laboratorietesting, kvalitetssertifikat og sikkerhetsvurdering er derfor viktig før bruk.
Masovnsslagg brukes til produksjon av slaggpukk, granulert slagg, sementtilsetninger, slaggbetong og andre byggematerialer. Gjennomsnittsmassen til stykkematerialet ligger ofte rundt 2500 kg/m³, men kan variere fra 2100 til 2800 kg/m³ etter tilstand og struktur.
Ved praktiske beregninger er det enkelt å bruke ferdige verdier for vekten av 1 m³ masovnsslagg etter tilstand: slaggpukk, stykkeslagg eller slaggbetong. De veiledende verdiene står i tabellen ovenfor.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye veier 1 m³ masovnsslagg?
Vekten avhenger av materialtypen og tilstanden. Ifølge tabellen veier 1 m³ slaggpukk omtrent 1050–1600 kg, stykkeslagg cirka 2100–2800 kg og slaggbetong omtrent 2000–2400 kg.
Hvorfor varierer slaggens tetthet så mye?
Massen påvirkes av slaggens opprinnelse, kjemiske sammensetning, avkjølingshastighet, porøsitet, fraksjonsstørrelse og komprimeringsgrad. Porøs eller ekspandert slagg er betydelig lettere enn tett stykkemateriale.
Hvordan brukes slaggvekttabellen i beregninger?
Til et foreløpig anslag velges raden som ligger nærmest det faktiske materialet: pukk, stykkeslagg eller slaggbetong. Ved innkjøp, prosjektering og lastberegning er det best å bruke partiets datablad og ta hensyn til fuktigheten.