NO

Torvens tetthet og vekt per kubikkmeter

Torv er et organisk stoff av planteopprinnelse som mennesker har brukt i mange hundre år. Den brukes som brensel, bestanddel i jordblandinger og gjødsel, strø til dyr og i enkelte byggeløsninger som varmeisolerende materiale eller fyllmasse. Torv dannes ved opphopning og ufullstendig nedbrytning av myrvegetasjon.

Uten kjennskap til torvens rike kjemiske sammensetning og de mer enn 35 typene som er kjent i dag, beskrev filosofen og historikeren Plinius allerede i de første århundrene e.Kr. materialet som «brennbar jord». Først i det 18. århundre undersøkte den tyske forskeren Degner torvens oppbygning med mikroskop og avkreftet mange feilaktige teorier om opprinnelsen.

Torvdannelse

Torv dannes hovedsakelig i torvmyrer, men forekommer også på elvesletter og i elvedaler. Under svært fuktige forhold hoper døde planter seg opp og brytes bare delvis ned uten tilgang på luft. Nedbrytningen skjer ved aktiv påvirkning fra nedbrytende mikroorganismer, virvelløse dyr og utvasking.

Nedbrytningsprosessen fullføres i det øvre torvdannende laget ned til 0,9 m dybde. Omtrent 30 % av den nedbrutte biomassen blir til torv, mens resten mineraliseres eller vaskes ut som forskjellige forbindelser. Den dannede torven synker gradvis under det torvdannende laget og konserveres uten lufttilgang, slik at egenskapene bevares i århundrer.

Klassifisering

Torv klassifiseres etter plantemassens sammensetning, som trær, gress og moser, og etter trofigrad, altså mengden næringsstoffer i plantene, i følgende kategorier:

  • Høymyrtorv. Har høy surhetsgrad og lav nedbrytningsgrad. Den har høy vannkapasitet og lavt askeinnhold.

  • Lys høymyrtorv, eller overgangstorv. Tilhører det øvre laget i forekomsten, der omtrent 15 % av planterestene er nedbrutt. Vekten av 1 m³ torv i dette laget er forholdsvis lav og utgjør 150–250 kg. I naturlig tilstand har den stor evne til å absorbere gass og vann; 1 kg slik torv kan ta opp opptil 10 liter vann.

  • Lavmyrtorv. Denne typen omfatter gamle forekomster med en alder på opptil 30 tusen år. Stoffet har en fin, lett og fuktig struktur. Mer enn 15 % av planterestene er nedbrutt, og humusinnholdet er høyt; dette er «moden» torv. Én kubikkmeter veier 350 kg/m³. Miljøet er svakt surt og inneholder mye nitrogen, fosfor, kalium og andre organiske stoffer som er nyttige for hageplanter.

  • Fibertorv er en spesiell torvtype som inneholder planter med tydelig fiberstruktur. Den siktes og formes ikke som andre typer før videre bruk, men knuses bare til små klumper.

Hvor mye veier torv?

Som nevnt har torv med forskjellig modenhetsgrad ulik vannmetning og dermed ulik volumvekt. Det samme gjelder produktet som selges. Tabellen viser gjennomsnittlige teoretiske verdier for torvvekten ved forskjellige fuktighetsnivåer.

Torvens tetthet og vekt per 1 m³

BetegnelseFysisk tilstandTetthet (g/cm³)Tetthet (kg/m³)Volumvekt (t/m³)
Våt torvvannmettet stoff1–1,21000–12001–1,2
Tørr torvfast stoff0,2–0,4200–4000,2–0,4
Fuktig torvfast stoff0,6–0,8600–8000,6–0,8

Torvens volumvekt avhenger også av nedbrytningsgraden og gruppen. Ved samme fuktighet opptil 85 % er høymyrtorv tyngre enn lavmyrtorv, men når fuktigheten overstiger 85 %, er lavmyrtorven tyngst.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye veier 1 m³ torv?

Vekten av 1 m³ avhenger av torvtypen og fuktigheten. Tørr torv er mye lettere enn våt torv, og bulkdensiteten endres under lagring og komprimering.

Hvorfor påvirker fuktigheten torvvekten så mye?

Torv holder godt på vann. Når fuktigheten øker, stiger derfor massen til det samme volumet betydelig.

Kan én gjennomsnittsverdi brukes for alle torvtyper?

Bare til et foreløpig anslag. Ved innkjøp, transport og plantedyrkingsberegninger må man ta hensyn til torvtypen, fuktigheten og nedbrytningsgraden.