Jernbaneskinnens vekt per løpemeter etter profil
Forskere antar at de første skinnene ble oppfunnet allerede i oldtidens Egypt og besto av rette stenger som vogner ble flyttet på under transport av materialer til pyramidebyggingen. Andre undersøkelser peker imidlertid på at romerne brukte treskinner aktivt. I det 16. århundre begynte man igjen å bruke treføringer til gruvevogner. I 1767 bestemte engelskmannen Abraham Darby seg for å legge støpejernsskinner i stedet for treskinner på veien fra gruvene sine. Denne løsningen innledet jernbanens tidsalder.
Skinnetyper
I dag er jernbaneskinner velkjente for alle. Det er likevel hovedsakelig de som arbeider med jernbane, som kjenner til det store antallet skinnevarianter med ulik form, lengde og bruk. Vekten av jernbaneskinner varierer også.
Klassifisering:
-
etter bruksområde (jernbane-, kran-, trikke-, gruvevogn- og forbindelsesskinner),
-
etter kvalitetskategori (varmebehandlede og ikke-varmebehandlede),
-
etter om de har hull for bolteforbindelser,
-
etter metoden som brukes til å smelte stålet.
Materialer
Skinner fremstilles vanligvis av spesielle skinnestål. Kvaliteten avhenger av standarden, bruksområdet og den kjemiske sammensetningen, mens de fysiske egenskapene bestemmes av metallets indre struktur.
Karbon gjør stålet slitesterkt og hardt, men et for høyt innhold av dette grunnstoffet øker materialets sprøhet, særlig når det også inneholder skadelige urenheter av fosfor og svovel.
Mangan er et legeringselement som øker stålets hardhet og seighet, mens silisium forbedrer slitestyrken. Vanadium og titan forbedrer den indre strukturen.
Hvor mye veier én løpemeter skinne?
Hovedbetegnelsen for en skinne består av én eller flere store bokstaver og tall, for eksempel R65. Bokstavene angir profilens type eller bruksområde, mens tallene vanligvis ligger nær massen til én løpemeter. Den nøyaktige verdien må hentes fra tabellen eller standarden for den konkrete profilen, fordi den faktiske massen avhenger av tverrsnittet, toleransene og slitasjen.
-
For bredsporede jernbaner produseres skinnene R43, R50, R65 og R75. De brukes også til sporveksler.
-
Skinner med betegnelsen RP og indeksene 50, 65 og 70 er beregnet på bredsporede industrispor.
-
Typene R33 og R38 produseres for gruver.
-
De lette skinnetypene R11, R18, R24 og R33 brukes til smalspor.
-
Tunge krankonstruksjoner monteres på skinner av typene KR70, KR80, KR100 og KR120.
-
Rilleskinner av typene T58 og T62 brukes til trikkespor.
Vekttabell for jernbaneskinner
| Skinnetype | Vekt av 1 løpemeter | Skinnetype | Vekt av 1 løpemeter |
|---|---|---|---|
| R8 | 8,42 | R38 | 38,42 |
| R11 | 11,8 | R43 | 44,65 |
| R18 | 17,91 | R50 | 51,67 |
| R24 | 24,9 | R65 | 64,88 |
| R33 | 33,48 | R75 | 74,41 |
Vekttabell for kranskinner
| Skinnetype | Vekt av 1 løpemeter |
|---|---|
| KR70 | 46,10 |
| KR80 | 64,24 |
| KR100 | 83,99 |
| KR120 | 113,47 |
| KR140 | 141,7 |
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr tallet i skinnebetegnelsen R65?
I betegnelsen R65 viser tallet omtrent massen til én løpemeter skinne, altså cirka 65 kg/m. For en nøyaktig beregning må verdien hentes fra tabellen eller profilstandarden.
Hvorfor oppgis skinnens vekt i kg/m og ikke bare ut fra stålets tetthet?
En skinne har en komplisert profil, og massen avhenger derfor av tverrsnittets form og profilstørrelsen. Stålets tetthet brukes i generelle beregninger, men profiltabellen gir den praktiske vekten.
Kan én skinnetype erstattes med en annen som har omtrent samme vekt?
Nei. For jernbanespor, kranbaner og trikkespor er bruksområde, profil, styrke og standard avgjørende, ikke bare vekten per meter.