Jernbaneskinnens vekt per løpemeter etter profil

Forskere antar at de første skinnene ble oppfunnet allerede i oldtidens Egypt og besto av rette stenger som vogner ble flyttet på under transport av materialer til pyramidebyggingen. Andre undersøkelser peker imidlertid på at romerne brukte treskinner aktivt. I det 16. århundre begynte man igjen å bruke treføringer til gruvevogner. I 1767 bestemte engelskmannen Abraham Darby seg for å legge støpejernsskinner i stedet for treskinner på veien fra gruvene sine. Denne løsningen innledet jernbanens tidsalder.

Skinnetyper

I dag er jernbaneskinner velkjente for alle. Det er likevel hovedsakelig de som arbeider med jernbane, som kjenner til det store antallet skinnevarianter med ulik form, lengde og bruk. Vekten av jernbaneskinner varierer også.

Klassifisering:

• etter bruksområde (jernbane-, kran-, trikke-, gruvevogn- og forbindelsesskinner),

• etter kvalitetskategori (varmebehandlede og ikke-varmebehandlede),

• etter om de har hull for bolteforbindelser,

• etter metoden som brukes til å smelte stålet.

Materialer

Skinner fremstilles vanligvis av spesielle skinnestål. Kvaliteten avhenger av standarden, bruksområdet og den kjemiske sammensetningen, mens de fysiske egenskapene bestemmes av metallets indre struktur.

Karbon gjør stålet slitesterkt og hardt, men et for høyt innhold av dette grunnstoffet øker materialets sprøhet, særlig når det også inneholder skadelige urenheter av fosfor og svovel.

Mangan er et legeringselement som øker stålets hardhet og seighet, mens silisium forbedrer slitestyrken. Vanadium og titan forbedrer den indre strukturen.

Hvor mye veier én løpemeter skinne?

Hovedbetegnelsen for en skinne består av én eller flere store bokstaver og tall, for eksempel R65. Bokstavene angir profilens type eller bruksområde, mens tallene vanligvis ligger nær massen til én løpemeter. Den nøyaktige verdien må hentes fra tabellen eller standarden for den konkrete profilen, fordi den faktiske massen avhenger av tverrsnittet, toleransene og slitasjen.

• For bredsporede jernbaner produseres skinnene R43, R50, R65 og R75. De brukes også til sporveksler.

• Skinner med betegnelsen RP og indeksene 50, 65 og 70 er beregnet på bredsporede industrispor.

• Typene R33 og R38 produseres for gruver.

• De lette skinnetypene R11, R18, R24 og R33 brukes til smalspor.

• Tunge krankonstruksjoner monteres på skinner av typene KR70, KR80, KR100 og KR120.

• Rilleskinner av typene T58 og T62 brukes til trikkespor.

Vekttabell for jernbaneskinner

Vekttabell for kranskinner